Forskuddsskatt for næringsdrivende: terminer, beregning og hva som skjer om du ikke betaler

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 7. september 2025Oppdatert 25. september 2026

Driver du enkeltpersonforetak, har du ingen arbeidsgiver som trekker skatt av lønnen din. I stedet betaler du forskuddsskatt: Skatteetaten anslår hva du skal betale i skatt for året og deler beløpet i fire like store terminer med forfall 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember. Aksjeselskap har en annen ordning, med to terminer i året etter inntektsåret. Betaler du for lite, kommer resten som restskatt. Betaler du for mye, får du pengene tilbake i skatteoppgjøret.

Forskuddsskatten er for mange næringsdrivende den regningen som kommer mest overraskende på det første året. Den er ikke en ekstra skatt, men den samme skatten du uansett skal betale, bare fordelt utover året i stedet for i én stor regning etterpå. Her går vi gjennom hvordan den beregnes, hvilke frister som gjelder for inntektsåret 2026, hvordan du endrer den når inntekten svinger, og hva som faktisk skjer hvis en termin ikke blir betalt.

Forskuddsskatt i korte trekk

Hvem

Personlige næringsdrivende (ENK) og andre som har inntekt uten forskuddstrekk

Terminer, personlige skattytere

15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember i inntektsåret

Småbeløp

Er forskuddsskatten under 2 000 kroner, forfaller alt 15. juni

Aksjeselskap

To terminer: 15. februar og 15. april året etter inntektsåret

Ubetalt termin

De etterfølgende terminene forfaller samtidig

Tilleggsforskudd

Kan betales inn senest 31. mai året etter inntektsåret

Hva er forskuddsskatt?

Norge har et system der skatten skal betales omtrent samtidig som inntekten tjenes. For lønnstakere skjer det gjennom forskuddstrekk: arbeidsgiveren trekker skatt hver måned etter skattekortet. Som selvstendig næringsdrivende er du din egen arbeidsgiver, og da er det ingen som trekker for deg. Forskuddsskatten fyller det hullet.

Ordningen gjelder personlige skattytere. Det er grunnen til at enkeltpersonforetaket ditt ikke får egen forskuddsskatt, men at du som person får den. Inntekten i foretaket er din inntekt, og skatten er din skatt. Vil du forstå hvordan selve skatteberegningen for foretaket fungerer, kan du lese om skatt i ENK.

Har du både fast jobb og et enkeltpersonforetak ved siden av, får du ofte både skattekort for lønnen og forskuddsskatt for næringsinntekten. Hvordan de to spiller sammen, er forklart i artikkelen om lønn og ENK samtidig.

Hvordan beregnes forskuddsskatten?

Skatteetaten tar som regel utgangspunkt i den siste skattefastsettingen du har, altså hva du tjente og betalte i skatt året før, og regner med at året du er i nå blir omtrent likt. Beløpet deles i fire like store terminer. Det er derfor forskuddsskatten ofte ligger ett år bak virkeligheten: går det mye bedre i år enn i fjor, er forskuddsskatten for lav, og går det dårligere, er den for høy.

Skatten som beregnes er den samme som for andre personlige skattytere: 22 prosent skatt på alminnelig inntekt etter personfradraget, trinnskatt på personinntekten og trygdeavgift. For næringsinntekt er trygdeavgiften høyere enn for lønn: 10,9 prosent for inntektsåret 2025 og 10,8 prosent for inntektsåret 2026. For fiske, fangst og barnepass i eget hjem gjelder lavere satser (7,7 og 7,6 prosent).

Regneeksempel for inntektsåret 2026

Eksempel: Kari driver et enkeltpersonforetak som frisør og venter et overskudd på 400 000 kroner i 2026. Hun har ingen andre inntekter, og vi ser bort fra skjermingsfradrag, formue og andre fradrag enn personfradraget. Med 2026-satsene blir regnestykket omtrent slik:

Fordelt på fire terminer blir det omtrent 27 700 kroner hver gang. Det betyr at Kari bør sette av i underkant av 28 prosent av overskuddet til skatt. Ender overskuddet på 450 000 kroner i stedet, blir skatten etter samme regnemåte rundt 129 200 kroner, og differansen på drøyt 18 000 kroner kommer som restskatt i skatteoppgjøret hvis hun ikke justerer underveis.

Frister for forskuddsskatt

Terminene står i skattebetalingsloven § 10-20 og er de samme hvert år. Faller en dato på en helg eller helligdag, tar Skatteetaten hensyn til det. 15. mars 2026 var for eksempel en søndag.

Er den samlede forskuddsskatten under 2 000 kroner, deles den ikke opp. Da forfaller hele beløpet 15. juni. Når du leser dette i slutten av september 2026, er tre av årets fire terminer passert, og den siste forfaller tirsdag 15. desember 2026.

Når inntekten endrer seg

Inntekten i et enkeltpersonforetak svinger nesten alltid. Du kan få et stort oppdrag, miste en fast kunde eller gå ned i drift på grunn av sykdom. Da er det lurt å be Skatteetaten om å endre forskuddsskatten, slik at de gjenstående terminene passer bedre med det du faktisk kommer til å tjene. Det gjør du ved å logge inn hos Skatteetaten og legge inn nye tall for forventet inntekt og kostnader.

Endringen påvirker bare de terminene som ikke har forfalt ennå. Oppdager du i november at året blir mye bedre enn ventet, er det bare desember-terminen som kan økes, og den kan bli ganske stor. Jo tidligere du justerer, jo jevnere blir betalingene. Vi går gjennom fremgangsmåten i artikkelen om å endre forskuddsskatten når inntekten svinger.

For lite eller for mye betalt: restskatt og penger til gode

Forskuddsskatten er bare et anslag. Den endelige skatten fastsettes når skattemeldingen for foretaket er levert og behandlet. For inntektsåret 2025 var fristen for næringsdrivende mandag 1. juni 2026, fordi 31. mai var en søndag. Enkeltpersonforetak får skatteoppgjøret fra april; de som har penger til gode får det først, mens oppgjør med restskatt sendes fortløpende fra juni. Mer om tidslinjen finner du i artikkelen om skatteoppgjøret for enkeltpersonforetak.

Har du betalt for mye, får du tilbake differansen med rentegodtgjørelse. Har du betalt for lite, får du restskatt med rentetillegg. For inntektsåret 2025 er satsen i begge tilfeller 3,12 prosent, regnet fra 1. juli 2025. Rentetillegget er ingen straff, men en kompensasjon for at du har hatt pengene lenger. For mer om dette kan du se artikkelen hvordan til gode-beløp og renter fungerer.

Restskatt for enkeltpersonforetak følger de samme reglene som for lønnstakere. Er restskatten 1 000 kroner eller mer, deles den i to terminer. Fikk du oppgjøret før sommeren 2026, var forfallene 20. august og 24. september 2026. Kom oppgjøret i august eller senere, er fristene tre og åtte uker etter oppgjørsdatoen.

Hva skjer hvis du ikke betaler?

Den viktigste regelen er lite kjent: blir en termin ikke betalt ved forfall, forfaller samtidig alle de etterfølgende terminene. Hopper du over juni-terminen, skylder du altså plutselig både juni, september og desember med én gang. Det står i skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd.

På beløp som ikke er betalt ved forfall, løper det forsinkelsesrente. Fra 1. juli 2026 er satsen 12,25 prosent i året, fastsatt av Finanstilsynet. Det er langt høyere enn rentetillegget i skatteoppgjøret, så det lønner seg sjelden å la en termin ligge.

Blir kravet fortsatt ikke betalt, kan Skatteetaten kreve det inn med tvang. Siden 1. januar 2026 følger innkrevingen den nye innkrevingsloven. Før Skatteetaten tar utlegg, skal du få et varsel med minst tre uker til å uttale deg. Utlegg kan bety utleggspant i eiendeler eller utleggstrekk i lønn eller andre utbetalinger. Fra 2026 samles trekk fra ulike offentlige kreditorer i ett samordnet utleggstrekk. Penger du har til gode hos Skatteetaten, kan også brukes til å dekke gjelden gjennom motregning. Vil du lese mer om hvordan staten håndterer manglende innbetaling, finner du det i artikkelen konsekvenser ved ubetalt restskatt, og hele innkrevingsløpet i slik krever Skatteetaten inn skattegjeld.

Slik planlegger du for forskuddsskatten

Den enkleste rutinen er å sette av en fast andel av hver innbetaling fra kunder på en egen skattekonto i banken. Regneeksempelet over viser at andelen for et overskudd rundt 400 000 kroner ligger i underkant av 30 prosent. Med høyere overskudd stiger den, fordi trinnskatten øker. Er du mva-registrert, kommer merverdiavgiften i tillegg og skal holdes helt adskilt.

• Legg de fire forfallene inn i kalenderen med varsling en uke før.
• Sjekk regnskapet i mai og i august. Da rekker du å justere de gjenstående terminene.
• Har du regnskapsfører, be om et anslag på årsresultatet i god tid før siste termin.
• Bruk KID-en fra Skatteetaten når du betaler. Uten riktig KID blir innbetalingen ikke plassert på riktig krav.

Nystartet foretak

Har du nettopp startet, har Skatteetaten ingen tidligere tall å bygge på. Da er det ikke sikkert at det er beregnet noen forskuddsskatt for deg i det hele tatt, eller den kan være alt for lav. Resultatet blir ofte en stor restskatt året etter, samtidig som forskuddsskatten for det nye året begynner å løpe. Mange nyetablerte opplever dette som et dobbelt smell.

Du slipper det ved å melde inn forventet inntekt selv så snart du vet omtrent hva foretaket vil tjene, og ved å spare opp skattepengene fra første faktura. Det er den samme skatten uansett, men det er mye lettere å betale den i fire deler enn i én.

Forskuddsskatt er ikke det samme som merverdiavgift

Det er lett å blande sammen forskuddsskatt og merverdiavgift, men dette er to ulike ordninger. Forskuddsskatten er din personlige inntektsskatt. Merverdiavgiften er en avgift på salget ditt som du krever inn fra kundene og betaler videre. Har du avgiftspliktig omsetning over 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder, må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret. Mva har egne terminer og frister. For mer om dette kan du se artikkelen hvordan MVA fungerer.

Denne artikkelen er generell informasjon. Det er Skatteetaten som fastsetter både forskuddsskatten og den endelige skatten din.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.