Merverdiavgift (MVA): registrering, satser og frister i 2026

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 7. september 2025Oppdatert 25. september 2026

Merverdiavgift, ofte kalt mva eller moms, er en avgift på de fleste varer og tjenester som selges i Norge. Som næringsdrivende legger du avgiften på prisen, krever den inn fra kundene og betaler den videre til staten. Samtidig trekker du fra mva du selv har betalt på innkjøp til virksomheten. Du må registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når den avgiftspliktige omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Den vanlige satsen er 25 prosent.

For mange er mva det første møtet med rollen som innkrever for staten. Pengene står på kontoen din, men de er ikke dine. Det er grunnen til at mva-gjeld behandles strengt, og til at gode rutiner betyr så mye. Her går vi gjennom hvem som må registrere seg, satsene for 2025 og 2026, hvordan inngående og utgående avgift går opp mot hverandre, fristene i 2026 og hva som skjer hvis du ikke betaler.

Hva er merverdiavgift?

Merverdiavgift er en forbruksavgift. Det er forbrukeren som til slutt bærer den, fordi den ligger i prisen på det vi kjøper. Bedriftene i kjeden krever inn avgiften på vegne av staten. Når du selger en vare, legger du mva på prisen. Når kunden betaler, får du avgiften inn på kontoen, og så rapporterer og betaler du den videre til Skatteetaten.

Fordi du kan trekke fra mva på det du kjøper inn, blir det bare verdiøkningen i hvert ledd som avgiftsbelegges. Derav navnet. For en vanlig bedrift er mva derfor ikke en kostnad, men penger som går gjennom kassen.

Hvem må registrere seg?

Du må registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når den avgiftspliktige omsetningen din overstiger 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er grensen 140 000 kroner. Grensen står i merverdiavgiftsloven § 2-1 og gjelder uansett om du driver et lite enkeltpersonforetak eller et stort aksjeselskap.

Legg merke til at det er snakk om en periode på tolv måneder, ikke et kalenderår. Starter du med sommerjobb som snekker i juni og fortsetter utover høsten, må du følge med på når omsetningen passerer grensen, uavhengig av nyttår. Før du er registrert, fakturerer du uten mva. Etter registrering skal du legge mva på alt som er avgiftspliktig.

Mva er noe annet enn skatten på overskuddet. For mer om hvordan skatteplikten fungerer i enkeltpersonforetak, kan du se artikkelen hvordan ENK skattlegges, og for selskaper skatt for aksjeselskap.

Satsene i 2025 og 2026

Satsene er de samme i begge år:

Noen typer omsetning faller helt utenfor merverdiavgiftsloven. Da legger du ikke mva på salget, men du får heller ikke trekke fra mva på innkjøpene. Andre typer omsetning er fritatt, som eksport. Da beregnes det ikke mva på salget, men du beholder fradragsretten for innkjøpene. Skillet mellom unntatt og fritatt er viktig, og det er lurt å sjekke hos Skatteetaten hvilken kategori det du selger hører til.

Inngående og utgående mva

Når du er registrert, må du holde styr på to størrelser:

• Utgående mva: avgiften du legger på når du selger varer eller tjenester.
• Inngående mva: avgiften du betaler når du kjøper varer eller tjenester til virksomheten.

Forskjellen mellom de to er det du enten skal betale til staten eller får tilbake. Har du betalt mer i inngående mva enn du har krevd inn i utgående, får du differansen tilbake.

Regneeksempel

Eksempel: Du driver en liten nettbutikk og selger varer for 200 000 kroner eksklusive mva i en termin, alle med 25 prosent. Du har da krevd inn 50 000 kroner i utgående mva. I samme termin har du kjøpt varer og tjenester til butikken med 20 000 kroner i inngående mva.

Hadde du i stedet kjøpt inn en dyr maskin med 60 000 kroner i inngående mva samme termin, ville du fått 10 000 kroner tilbake. Det er derfor nyetablerte bedrifter med store investeringer ofte får penger tilbake de første terminene.

Fradragsrett for inngående mva

Du kan trekke fra mva på varer og tjenester du kjøper til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, for eksempel kontorrekvisita, maskiner, verktøy og transport. Du kan ikke trekke fra mva på private utgifter, og heller ikke på innkjøp til den delen av virksomheten som eventuelt er unntatt fra loven. Brukes noe både privat og i virksomheten, må fradraget fordeles. Det samme prinsippet gjelder for inntektsskatten, som vi forklarer i fradrag for næringsdrivende.

Mva-melding og frister i 2026

De fleste registrerte leverer mva-melding for terminer på to måneder, altså seks ganger i året. I meldingen rapporterer du utgående og inngående mva, og differansen betales. Mva forfaller til betaling samme dag som meldingen skal leveres. Fristene for alminnelig tomånedlig termin i 2026 er:

Hovedmønsteret er den 10. i andre måned etter terminen, med to unntak: sommerterminen har frist 31. august, og i oktober 2026 flyttes fristen til mandag 12. fordi den 10. er en lørdag. Neste frist fra i dag er altså 12. oktober 2026.

Mva-meldingen er bare én av flere rapporteringer du har som næringsdrivende. For mer om hvilke rapporteringsplikter som gjelder generelt, kan du se artikkelen rapportering til Skatteetaten.

Mva er ikke forskuddsskatt

Mange nyetablerte blander mva og forskuddsskatt. Forskuddsskatten er forskudd på din egen inntektsskatt og betales i egne terminer. Mva er kundenes penger som du videreformidler. Den tryggeste rutinen er to separate sparekontoer: én for mva og én for skatt. Les mer om forskuddsskatt for næringsdrivende.

Kontroll og feil i mva-meldingen

Skatteetaten kontrollerer jevnlig at mva blir riktig rapportert. Leverer du ikke mva-melding, kan Skatteetaten fastsette avgiften ved skjønn, og du kan få tvangsmulkt til meldingen er levert. Oppgir du feil beløp, kan det bli tilleggsskatt, og alvorlige tilfeller kan straffes. Oppdager du selv en feil i en levert melding, bør du rette den så raskt som mulig. Det er alltid bedre enn at feilen blir funnet ved kontroll.

Hva skjer hvis du ikke betaler?

Betaler du ikke mva innen fristen, løper det forsinkelsesrente. Fra 1. juli 2026 er satsen 12,25 prosent i året, fastsatt av Finanstilsynet. Blir kravet fortsatt ikke betalt, kan Skatteetaten kreve det inn med tvang. Siden 1. januar 2026 skjer det etter innkrevingsloven. Før utlegg får du et varsel med minst tre uker til å uttale deg, og utlegget kan gå ut på utleggspant i eiendeler eller utleggstrekk. Penger du har til gode hos Skatteetaten, kan også motregnes. Hele løpet er forklart i slik krever Skatteetaten inn skattegjeld.

Siden mva er penger du har krevd inn på vegne av staten, blir unnlatt betaling sett på som ekstra alvorlig. Har du problemer med å betale, er det bedre å ta kontakt før fristen enn å vente på purringen. Skatteetaten har eget tastevalg for mva på 800 80 000 (tastevalg 5).

Vil du lese mer om regelverket, finner du en egen guide på Merverdiavgift.com. Dette er generell informasjon. Det er Skatteetaten som avgjør hvordan reglene slår ut for virksomheten din.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.