Regnskap og rapportering til Skatteetaten: hva du leverer, og når

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 7. september 2025Oppdatert 25. september 2026

Driver du næringsvirksomhet, må du rapportere inntekter, kostnader og skatt til Skatteetaten. Grunnlaget er regnskapet ditt. Alle næringsdrivende leverer skattemelding, med frist 31. mai året etter inntektsåret. Er du registrert for mva, leverer du i tillegg mva-melding, som regel seks ganger i året. Har du ansatte, også deg selv i eget AS, leverer du a-melding hver måned. Aksjeselskaper leverer dessuten årsregnskap til Brønnøysundregistrene.

Rapporteringen kan se ut som mange løse skjemaer, men den blir mye enklere når du ser at alt bygger på det samme: et ryddig regnskap der hver krone kan dokumenteres. Her går vi gjennom hvem som har hvilke plikter, lager en rapporteringskalender for et vanlig år, og forklarer hva som skjer hvis noe blir levert for sent eller feil. Artikkelen gjelder skattemeldingen for inntektsåret 2025, som ble levert i 2026, og året 2026 som pågår nå.

Hvorfor regnskapet er grunnlaget for alt

Regnskap handler om mer enn å oppfylle lovpålagte krav. Med et godt regnskap har du oversikt over inntekter, kostnader, gjeld og eiendeler. Du kan planlegge investeringer, sette av riktig beløp til skatt og oppdage problemer før de vokser seg store. Og alle meldingene du sender til Skatteetaten, henter tallene sine fra regnskapet. Er regnskapet feil, blir meldingene feil.

Et praktisk poeng: tallene i regnskapet avgjør også forskuddsskatten din neste år. Et regnskap som henger etter, gir forskuddsskatt som ikke passer, og det gir restskatt eller unødvendig mye bundet i skatt.

Hvem har hvilke plikter?

Bokføringsplikten gjelder de fleste næringsdrivende. Den innebærer at alle inntekter og utgifter skal registreres systematisk og kunne dokumenteres med bilag, og at bilagene skal oppbevares i den tiden bokføringsregelverket krever. Kontantsalg har egne regler.

Alle aksjeselskaper har i tillegg regnskapsplikt: de skal utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven og sende det til Brønnøysundregistrene, der det blir offentlig. Mindre aksjeselskaper kan bruke forenklede regler, men plikten gjelder like fullt. Enkeltpersonforetak får regnskapsplikt først når de passerer visse størrelsesgrenser. Et lite ENK har derfor som regel bare bokføringsplikt, men må likevel levere skattemelding med alle tall for virksomheten.

For å se hvordan skatt og plikter håndteres i et enkeltpersonforetak, kan du lese artikkelen skatteregler for ENK. For selskaper er grunnlaget forklart i skatt for AS.

Rapporteringskalenderen for et vanlig år

Tabellen viser de viktigste rapporteringene og betalingene for en næringsdrivende, med datoene som gjelder for 2026. Ikke alle punktene gjelder deg: har du ikke ansatte, faller a-meldingen og arbeidsgiveravgiften bort, og er du ikke mva-registrert, faller mva bort.

Faller en frist på helg eller helligdag, tar Skatteetaten hensyn til det. Det er derfor den fjerde mva-fristen i 2026 er mandag 12. oktober og ikke lørdag 10. oktober.

Skattemeldingen og næringsspesifikasjonen

Alle næringsdrivende må levere skattemelding. Tallene fra virksomheten føres i næringsspesifikasjonen, som er en del av skattemeldingen og har erstattet den gamle næringsoppgaven. Den viser inntekter, kostnader og andre opplysninger om virksomheten, og danner grunnlaget for skatten.

For inntektsåret 2025 var fristen mandag 1. juni 2026, både for aksjeselskaper og enkeltpersonforetak. Det var ikke ulik frist for de to. Den som søkte utsettelse innen fristen, fikk automatisk ny frist 30. juni. Etter tekniske problemer 29. juni 2026 kunne de som hadde fått utsettelse, levere til og med 2. juli uten tvangsmulkt. Det var et engangstilfelle.

Lønnstakere kan la være å levere når den forhåndsutfylte meldingen er riktig, men det gjelder ikke næringsdrivende. Har du fått skattemelding for næringsdrivende, må du levere den. Slik fyller du ut meldingen: skattemelding for ENK og skattemelding for AS.

Mva-melding

Er virksomheten registrert i Merverdiavgiftsregisteret, leverer du mva-melding for hver termin. De fleste har terminer på to måneder. I meldingen rapporterer du inngående og utgående mva, og differansen betales samme dag som meldingen skal leveres. Små virksomheter med omsetning på høyst 1 million kroner kan søke om årstermin, med frist 10. mars. Manglende levering kan gi tvangsmulkt, og feil kan gi tilleggsskatt.

For en grundigere innføring i dette, kan du se artikkelen hvordan MVA fungerer.

Lønn, a-melding og arbeidsgiveravgift

Har du ansatte, rapporterer du lønn, forskuddstrekk og grunnlaget for arbeidsgiveravgift gjennom a-meldingen hver måned. Det gjelder også når den eneste ansatte er deg selv i eget aksjeselskap. Rapporteringen og betalingen er to forskjellige ting med ulike frister.

Fra 1. januar 2026 er reglene for forskuddstrekket endret. Trekket forfaller nå senest første virkedag etter at lønnen er utbetalt, og ordningen med egen skattetrekkskonto er avviklet. Arbeidsgiveravgiften betales fortsatt seks ganger i året. Vi har samlet reglene i a-melding, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.

Kontrollen av arbeidsgivere lå tidligere hos kemneren i kommunen. Etter at Skatteetaten overtok skatteinnkrevingen 1. november 2020, er det Skatteetaten som gjør den. Les om endringen i arbeidsgiverkontroll: fra kemneren til Skatteetaten.

Skatteattest

Skal du levere anbud til det offentlige eller dokumentere overfor en kunde at skatter og avgifter er betalt, trenger du ofte en skatteattest. Den bestilles i dag fra Skatteetaten. Tidligere var det kemneren som utstedte den, og mange leter fortsatt etter kemneren når de trenger attesten. Se skatteattest for hvordan det fungerer nå. En attest som viser restanser, er et godt signal om at rapporteringen eller betalingen ikke er i orden.

Digitale systemer og regnskapsfører

De fleste næringsdrivende bruker i dag et elektronisk regnskapssystem. Mange kan kobles til bankkontoen, slik at transaksjoner hentes inn automatisk, og flere kan sende mva-melding og a-melding direkte til Skatteetaten. Det reduserer risikoen for tastefeil og glemte frister.

Mange små bedrifter fører regnskapet selv, men bruker regnskapsfører til årsoppgjøret og skattemeldingen. En autorisert regnskapsfører kjenner reglene og fristene, og kan spare deg for mye tid. Husk likevel at ansvaret for at opplysningene er riktige, ligger hos deg eller selskapet, også når andre har fylt ut meldingen.

Eksempel på et rapporteringsår for et lite AS

Eksempel: Et AS med én ansatt, daglig leder og eier, leverer a-melding hver måned og betaler skattetrekket dagen etter hver lønnsutbetaling. Arbeidsgiveravgiften betales seks ganger i året. Mva-melding leveres seks ganger. I februar og april betales forskuddsskatt for fjoråret. Innen 31. mai leveres skattemeldingen, og årsregnskapet sendes til Brønnøysundregistrene. Skatteoppgjøret for aksjeselskap kommer fortløpende fra slutten av august til slutten av november. Mer om det i skatteoppgjøret for AS.

Kontroll, feil og retting

Skatteetaten kan kontrollere alt du rapporterer. Finner de feil som kan gi skattefordel, kan det bli tilleggsskatt: 20 prosent som hovedregel, og ved forsett eller grov uaktsomhet skjerpet tilleggsskatt i tillegg. Feil i regnskapet kan også gjøre det vanskeligere å få lån eller hente inn investorer.

Oppdager du en feil selv, kan du endre skattemeldingen i tre år etter leveringsfristen, så lenge Skatteetaten ikke har varslet kontroll på det aktuelle området. Retter du av eget initiativ, står du mye sterkere enn om feilen blir funnet ved kontroll. Å være åpen og ryddig lønner seg.

Dette er generell informasjon. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten, og reglene for regnskap og bokføring kan ha detaljer som ikke er omtalt her.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.