Utbytte er en vanlig måte for eiere av aksjeselskaper å ta ut penger fra virksomheten på. Når selskapet går med overskudd, kan det velge å dele ut en del av dette til aksjonærene. Men utbytte er ikke skattefritt – det har egne regler som skiller seg både fra lønn og fra selskapsskatten. For å forstå hvordan du som eier beskattes, er det viktig å se på hvordan systemet for utbytteskatt fungerer i praksis.

Hva er utbytte?

Utbytte er en overføring av penger eller verdier fra et aksjeselskap til aksjonærene, basert på eierandeler. Utbyttet besluttes av generalforsamlingen etter at årsregnskapet er ferdig, og det kan bare deles ut dersom selskapet har nok egenkapital til å dekke dette. Utbytte kan være kontantutbetalinger eller andre overføringer, men kontanter er det vanligste.

Hvordan beskattes utbytte?

Skatt på utbytte beregnes i to trinn. Først betaler selskapet 22 prosent selskapsskatt på overskuddet. Deretter betaler aksjonæren skatt når utbyttet tas ut. Dette skjer med en oppjusteringsfaktor som gjør at den effektive skattesatsen blir høyere enn 22 prosent. Summen av selskapsskatt og utbytteskatt gjør at den samlede skattebelastningen kan bli rundt 35–37 prosent.

Vil du se hvordan dette skiller seg fra skatt på overskudd i enkeltpersonforetak, kan du lese artikkelen skatt i ENK.

Oppjusteringsfaktor

For å hindre at det lønner seg å ta ut kapital som utbytte fremfor lønn, benyttes en oppjusteringsfaktor. Det betyr at utbyttet ganges opp med en fastsatt prosent før skatten beregnes. Dette gir en effektiv skattesats som ligger høyere enn alminnelig inntektsskatt. Oppjusteringsfaktoren endres jevnlig, og gjør at utbyttebeskatningen blir strengere enn for renteinntekter og andre kapitalinntekter.

Eksempel på beregning

La oss si at selskapet ditt har et overskudd på 1 000 000 kroner. Først betaler selskapet 22 prosent selskapsskatt, altså 220 000 kroner. Det står igjen 780 000 kroner. Dersom du tar ut dette som utbytte, må du betale utbytteskatt med oppjusteringsfaktor. Dette kan gi en samlet skatt på rundt 288 000 kroner. Totalt betaler du da over 500 000 kroner i skatt, mens du sitter igjen med under halvparten av det opprinnelige overskuddet.

Hva er skjermingsfradrag?

For å skjerme en del av utbyttet fra skatt, finnes det et såkalt skjermingsfradrag. Dette beregnes på grunnlag av aksjenes skjermingsgrunnlag, som vanligvis er innskutt kapital pluss eventuell ubenyttet skjerming fra tidligere år. Skjermingsfradraget reduserer det beløpet som oppjusteres, og dermed også skatten. For mange små aksjonærer kan dette gjøre en merkbar forskjell.

Utbytte kontra lønn

Som eier i et aksjeselskap kan du velge om du vil ta ut penger som lønn eller som utbytte. Lønn beskattes som vanlig arbeidsinntekt, med forskuddstrekk, trygdeavgift og trinnskatt. Utbytte beskattes som kapitalinntekt med oppjusteringsfaktor. Lønn gir deg samtidig rettigheter i folketrygden, som pensjonspoeng og sykepengerettigheter, noe utbytte ikke gjør. Derfor velger mange eiere en kombinasjon av lønn og utbytte.

For en grundigere gjennomgang av skatt i aksjeselskap generelt, kan du lese artikkelen hvordan AS beskattes.

Utbytte mellom selskaper

Dersom et aksjeselskap eier aksjer i et annet selskap, kan utbytte mellom disse i stor grad være skattefritt. Dette kalles fritaksmetoden. Den er innført for å hindre kjedebeskatning, altså at samme penger beskattes flere ganger i selskapskjeden. Det betyr at holdingselskaper kan motta utbytte fra datterselskaper uten å betale utbytteskatt, så lenge pengene blir værende i selskapet.

Tilbakeholdt overskudd

En fordel med aksjeselskaper er at overskuddet ikke må tas ut som utbytte. Det kan bli stående i selskapet og reinvesteres. Så lenge pengene ikke tas ut, betaler du kun selskapsskatt. På den måten kan du utsette personbeskatningen. Dette gir større fleksibilitet enn i et enkeltpersonforetak, hvor hele overskuddet skattlegges hos eieren direkte.

Hva med negativt resultat?

Har selskapet underskudd, kan det naturligvis ikke dele ut utbytte. Utbytte kan kun deles ut av opptjent overskudd etter skatt. Har selskapet tidligere overskudd stående på egenkapitalkonto, kan dette brukes til utbytte senere, men det må alltid være tilstrekkelig egenkapital igjen til å dekke selskapets forpliktelser.

Regler for utbyttebeslutning

Utbytte besluttes av generalforsamlingen etter forslag fra styret. Selskapet må ha avlagt årsregnskap som viser overskudd, og det må settes av midler til egenkapital. Utdelingen må følge aksjelovens regler, og den kan ikke sette selskapet i en situasjon der det ikke har tilstrekkelige midler til drift. Utbytte skal registreres og rapporteres til Skatteetaten.

Utbytte og personlig økonomi

For aksjonærer er utbytte ofte en viktig del av privatøkonomien. Mange ser på det som en «lønn» fra egen bedrift. Samtidig er det viktig å huske at utbytte ikke gir rett til pensjonsopptjening eller sykepenger. Derfor anbefaler mange å ta ut en grunnlønn og supplere med utbytte. På den måten får du både trygderettigheter og fleksibilitet i uttaket.

Eksempel med kombinasjon

En eier kan ta ut 400 000 kroner som lønn og 200 000 kroner som utbytte. Lønnen beskattes som vanlig arbeidsinntekt, men gir pensjonspoeng og sykepengerettigheter. Utbyttet beskattes som kapitalinntekt med oppjusteringsfaktor, men gir ingen rettigheter i folketrygden. Kombinasjonen gir derfor både trygghet og fleksibilitet.

Internasjonale forhold

Har du aksjer i utenlandske selskaper, gjelder andre regler. Utbytte fra utlandet er som hovedregel skattepliktig i Norge, men du kan få fradrag for skatt som allerede er betalt i utlandet. Dette krever dokumentasjon og oppføring i skattemeldingen. Reglene er kompliserte, og det kan være lurt å søke profesjonell hjelp dersom du har store utenlandske eierandeler.

Et område i stadig endring

Utbyttebeskatningen er et av de områdene i skatteretten som hyppigst diskuteres og endres. Politikere justerer satsene jevnlig, og både oppjusteringsfaktor og selskapsskatt kan endres fra år til år. Derfor er det viktig å følge med på gjeldende regler når du planlegger hvordan du skal ta ut penger fra selskapet ditt.

Utbytte som fleksibilitet

Til tross for den relativt høye skatten, gir utbytte stor fleksibilitet. Du kan velge når du vil ta ut penger, og du kan la overskudd bli stående i selskapet dersom du ønsker å utsette skatten. Dette gjør at aksjeselskap fortsatt er en attraktiv selskapsform for mange, selv om utbyttebeskatningen kan oppleves som streng.