Skatt på utbytte: 37,84 prosent effektiv skatt, og hva skjermingsfradraget betyr

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 7. september 2025Oppdatert 25. september 2026

Utbytte fra et aksjeselskap til deg som personlig aksjonær skattlegges slik: først trekkes skjermingsfradraget fra, så ganges resten med 1,72 og skattlegges med 22 prosent. Det gir en effektiv skatt på 37,84 prosent av utbyttet, både for inntektsåret 2025 og 2026. Siden selskapet allerede har betalt 22 prosent skatt av overskuddet, blir samlet skatt fra overskudd til penger i hånden drøyt 51 prosent.

Utbytte er en vanlig måte for eiere av aksjeselskaper å ta ut penger på, og mange eiere av små AS har det som en fast del av privatøkonomien. Men utbytte er ikke skattefritt, og det er en av de mest misforståtte delene av skattesystemet. Mange nettsider oppgir fortsatt at samlet skatt ligger rundt 35–37 prosent, og det er feil. Her viser vi hvordan utbytteskatten faktisk beregnes, hva skjermingsfradraget betyr, og hvordan utbytte skiller seg fra lønn.

Utbytteskatten i korte trekk

Oppjusteringsfaktor

1,72 (inntektsåret 2025 og 2026)

Skattesats

22 % av det oppjusterte beløpet

Effektiv sats

37,84 % av utbyttet etter skjermingsfradrag

Skjermingsrente

3,6 % for inntektsåret 2025; for 2026 fastsettes den i januar 2027

Selskapsskatt først

22 % av overskuddet i selskapet

Samlet skatt ved fullt uttak

Drøyt 51,5 % uten skjermingsfradrag

Hva er utbytte?

Utbytte er en utdeling av penger eller andre verdier fra et aksjeselskap til aksjonærene, fordelt etter eierandel. Utbyttet vedtas av generalforsamlingen, som regel etter forslag fra styret, og det kan bare deles ut dersom selskapet har tilstrekkelig og forsvarlig egenkapital igjen etter utdelingen. Kontanter er det vanligste, men også andre overføringer fra selskapet til eieren kan regnes som utbytte skattemessig.

Et eksempel på det siste er lån fra selskapet til eieren. Et slikt lån blir skattlagt som utbytte, selv om det kalles lån. Reglene er forklart i aksjonærlån.

Hvordan beregnes utbytteskatten?

Skatten på utbytte skjer i to ledd. Først betaler selskapet 22 prosent skatt av overskuddet. Det som er igjen, kan deles ut. Deretter betaler du som personlig aksjonær skatt av utbyttet du mottar, slik:

1. Trekk fra skjermingsfradraget. Det er den delen av utbyttet som regnes som en «risikofri» avkastning på det du har investert, og den er skattefri.
2. Gang resten med oppjusteringsfaktoren 1,72.
3. Beregn 22 prosent skatt av det oppjusterte beløpet.

1,72 ganger 22 prosent gir 37,84 prosent. Det er den effektive skattesatsen på utbytte utover skjermingsfradraget. Oppjusteringen gjør at utbytte skattlegges hardere enn for eksempel renteinntekter, slik at det ikke skal lønne seg for mye å ta ut penger som utbytte i stedet for lønn. Faktoren er 1,72 både for inntektsåret 2025 og 2026.

Vil du se hvordan dette skiller seg fra skatt på overskudd i enkeltpersonforetak, kan du lese artikkelen skatt i ENK. Der skattlegges overskuddet direkte hos eieren, og uttak fra foretaket er ikke utbytte.

Regneeksempel: fra overskudd til utbytte

Eksempel for inntektsåret 2025: Selskapet ditt har et overskudd på 1 000 000 kroner, og du vil ta ut alt som utbytte. Vi ser bort fra skjermingsfradraget.

Samlet skatt blir 515 152 kroner, eller 51,5 prosent av det opprinnelige overskuddet. Du sitter altså igjen med litt under halvparten. Det stemmer ikke at samlet skatt er «rundt 35–37 prosent»: den påstanden blander utbytteskatten hos eieren med den samlede skatten.

Skjermingsfradraget

Skjermingsfradraget gjør at en del av utbyttet blir skattefritt. Fradraget beregnes ved å gange aksjenes skjermingsgrunnlag med skjermingsrenten. Skjermingsgrunnlaget bygger i hovedsak på det du har betalt for aksjene, og ubenyttet skjerming fra tidligere år kan føres videre. For inntektsåret 2025 er skjermingsrenten for aksjer 3,6 prosent. Den fastsettes av Skattedirektoratet i januar året etter, så satsen for 2026 blir først kjent i januar 2027.

Eksempel: Du stiftet selskapet med 100 000 kroner i innskudd. Skjermingsfradraget for 2025 blir da 3 600 kroner. Det sparer deg for 3 600 × 1,72 × 22 prosent, altså 1 362 kroner i utbytteskatt. For de fleste små aksjeselskaper med lite innskutt kapital betyr skjermingen derfor lite. Den får betydning når aksjene har kostet mye, for eksempel når du har kjøpt deg inn i et etablert selskap. Du kan regne på dette med kalkulatoren for aksjegevinst og skjermingsfradrag.

Utbytte eller lønn?

Som eier i et aksjeselskap kan du velge om du vil ta ut penger som lønn eller som utbytte. De to skattlegges svært ulikt:

Mange eiere tar ut en grunnlønn og supplerer med utbytte. Da får de trygderettigheter gjennom lønnen og fleksibilitet gjennom utbyttet. Hvor grensen bør gå, avhenger av inntekten din, og vi har regnet på det i lønn eller utbytte fra eget AS. For en grundigere gjennomgang av skatt i aksjeselskap generelt, kan du lese artikkelen hvordan AS beskattes.

Eksempel med kombinasjon

Eksempel for inntektsåret 2025: Du tar ut 400 000 kroner i lønn og 200 000 kroner i utbytte. Utbyttet gir 75 680 kroner i skatt hos deg (200 000 × 37,84 prosent, uten skjerming). For å kunne dele ut 200 000 kroner må selskapet ha tjent rundt 256 400 kroner før skatt, fordi 22 prosent går til selskapsskatt først. Lønnen skattlegges som vanlig arbeidsinntekt og gir pensjonsopptjening og rett til sykepenger, men utløser arbeidsgiveravgift for selskapet.

Utbytte mellom selskaper og tilbakeholdt overskudd

Eier et aksjeselskap aksjer i et annet selskap, er utbytte mellom dem i stor grad skattefritt etter fritaksmetoden. Ordningen skal hindre at de samme pengene skattlegges flere ganger i en kjede av selskaper. Det betyr at et holdingselskap kan motta utbytte fra driftsselskapet og investere pengene videre uten at det blir personskatt. Skatten hos deg kommer først når pengene deles ut til deg personlig. Se holdingselskap og fritaksmetoden.

Du er heller ikke nødt til å ta ut overskuddet. Pengene kan bli stående i selskapet og reinvesteres, og da har de bare vært skattlagt med 22 prosent. Det gir større fleksibilitet enn i et enkeltpersonforetak, der hele overskuddet skattlegges hos deg hvert år. Har selskapet underskudd og ikke opptjent egenkapital, kan det ikke dele ut utbytte.

Skattemeldingen og utbytte fra utlandet

Utbyttet skal rapporteres til Skatteetaten, og beløpet skal komme med i skattemeldingen din for året utbyttet ble utdelt. Kontroller at beløpet og skjermingsfradraget stemmer, særlig hvis du har kjøpt eller solgt aksjer i løpet av året. Tips til kontrollen finner du i aksjer og fond i skattemeldingen.

Utbytte fra utenlandske selskaper er som hovedregel skattepliktig i Norge. Er det allerede trukket skatt i utlandet, kan du etter skatteavtalene ofte få fradrag i den norske skatten, men fradraget er begrenset til den norske skatten på samme inntekt. Ubenyttet fradrag kan føres fram i inntil fem år. Dette krever dokumentasjon, og for store utenlandske eierandeler kan det være lurt å få hjelp.

Et område som endres

Utbyttebeskatningen er et av områdene i skattesystemet som oftest diskuteres og justeres. Oppjusteringsfaktoren, selskapsskatten og skjermingsrenten kan endres fra år til år. For inntektsårene 2025 og 2026 er faktoren og satsene de samme, men skjermingsrenten for 2026 er ikke fastsatt ennå. Satsene for begge år står side om side i skattesatser i år og i fjor.

Dette er generell informasjon og ikke individuell rådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.