Det norske skattesystemet er bygget opp av flere satser og grenser som til sammen bestemmer hvor mye skatt hver enkelt innbygger betaler. For privatpersoner er dette en kombinasjon av inntektsskatt, trygdeavgift, trinnskatt og ulike fradrag. I tillegg kommer formuesskatt for de som har store verdier. For næringsdrivende og selskaper gjelder egne satser. Her får du en samlet oversikt over de viktigste skattesatsene, slik at du kan se hvordan systemet fungerer i praksis.

Grunnleggende om skatt

Skatt i Norge er delt opp i flere deler. Først har vi alminnelig inntekt, hvor satsen er den samme for alle. På toppen av dette kommer trygdeavgift og trinnskatt, som gjør at personer med høyere inntekter betaler mer. Samtidig reduseres skatten gjennom fradrag som minstefradrag, personfradrag og eventuelle spesialfradrag. Summen av disse elementene gir den endelige skattebelastningen.

For å lære mer om hvordan dette presenteres for vanlige lønnsmottakere, kan du se artikkelen hvordan du leser skatteoppgjøret.

Skatt på alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt er summen av alle skattepliktige inntekter minus fradrag. Skattesatsen på alminnelig inntekt er flat, det vil si at alle betaler samme prosent. Denne satsen har ligget stabilt de siste årene. Skatten beregnes uavhengig av hvor høy eller lav inntekten din er, men det er fradragene som gjør at den faktiske skatten varierer mye fra person til person.

Trygdeavgift

Trygdeavgiften er en del av inntektsskatten og finansierer folketrygden. Satsen varierer avhengig av om du har lønnsinntekt, næringsinntekt eller pensjon. For lønn er satsen høyere enn for pensjon, mens næringsdrivende betaler litt mer enn lønnsmottakere. Trygdeavgiften trekkes direkte av arbeidsgiver, eller betales gjennom forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende.

Trinnskatt

Trinnskatten er en progressiv skatt som øker med inntekten. Den er delt inn i flere trinn, hvor hvert trinn har sin sats. Dermed betaler personer med høyere inntekter mer skatt enn de med lavere inntekter. Trinnskatten kommer i tillegg til alminnelig inntektsskatt og trygdeavgift. Hvert år justeres grensene og satsene, slik at systemet tilpasses lønnsutviklingen.

Vil du lære mer om detaljene, finner du en egen artikkel om trinnskatt og trygdeavgift.

Formuesskatt

I tillegg til inntektsskatt har Norge en egen skatt på formue. Formuesskatten beregnes av netto formue, altså verdien av eiendeler minus gjeld, som overstiger bunnfradraget. Skattesatsen består av en statlig del og en kommunal del. Verdien av ulike eiendeler settes til ulike prosentandeler av markedsverdi, slik at for eksempel aksjer har en verdsettelsesrabatt. Formuesskatten er en av de mest debatterte delene av det norske skattesystemet.

For en nærmere gjennomgang kan du lese artikkelen formuesskatt og bunnfradrag.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgivere betaler arbeidsgiveravgift på toppen av lønnen til de ansatte. Satsen varierer mellom ulike deler av landet, avhengig av region. Dette er en viktig inntektskilde for staten og et virkemiddel i distriktspolitikken, siden enkelte områder har lavere satser for å stimulere til arbeidsplasser.

Selskapsskatt

Aksjeselskaper og andre foretak betaler skatt på overskudd, kalt selskapsskatt. Satsen er flat, og den gjelder uavhengig av hvor stort overskuddet er. Etter at selskapsskatten er betalt, kan eierne ta ut utbytte, som igjen beskattes hos dem personlig. Dermed består beskatningen av selskaper og eiere av to nivåer.

Skatt på kapitalinntekter

Renteinntekter, aksjegevinster, utbytte og leieinntekter regnes som kapitalinntekter. Disse beskattes særskilt, ofte med en oppjusteringsfaktor som gjør at den effektive skattesatsen er høyere enn for alminnelig inntekt. Skjermingsfradrag reduserer noe av skatten på aksjer og fond. Systemet er laget slik at det skal være mest mulig nøytralt mellom ulike investeringer.

Skatt på pensjon

Pensjonister betaler også skatt, men med egne regler. Det finnes blant annet et eget skattefradrag for pensjonsinntekt, som reduserer skattebelastningen. Trygdeavgiften er også lavere for pensjonister enn for lønnsmottakere. Dette er en måte å tilpasse skattesystemet til grupper med lavere inntekt og større behov for forutsigbarhet.

Skatt for studenter og unge

Unge arbeidstakere og studenter møter ofte skattesystemet for første gang. For de med lav inntekt finnes frikort, som gjør at de kan tjene opp til en viss grense uten å betale skatt. Tjener de mer, må de over på ordinært skattekort. Selv små beløp gir pensjonsopptjening i folketrygden, noe som kan være en fordel på lang sikt.

For en grundigere gjennomgang kan du se artikkelen hvordan skattesystemet fungerer for studenter og unge.

Skattesatser for næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende betaler skatt på overskuddet i virksomheten, altså inntekter minus fradragsberettigede kostnader. I tillegg betaler de trygdeavgift og eventuell trinnskatt. Satsen for trygdeavgift er litt høyere enn for lønnsmottakere, men til gjengjeld kan de trekke fra flere typer kostnader i næringsregnskapet.

Internasjonale forhold

Norge har inngått skatteavtaler med mange land for å unngå dobbeltbeskatning. For nordmenn som arbeider eller flytter til utlandet, bestemmer disse avtalene hvor inntekten skal beskattes. Dette gjelder også kapitalinntekter og pensjon. Reglene kan være kompliserte, men prinsippet er at du ikke skal betale full skatt til to land på samme inntekt.

For en mer detaljert beskrivelse av dette kan du lese artikkelen skatt ved arbeid eller flytting til utlandet.

Eksempel på samlet skatteberegning

La oss si at en person har en årsinntekt på 600 000 kroner. Først trekkes minstefradrag og personfradrag fra inntekten, slik at den alminnelige inntekten blir lavere. Deretter beregnes skatt på alminnelig inntekt. På toppen kommer trygdeavgift og trinnskatt, som varierer etter hvor i trinnskalaen beløpet havner. Dersom personen har formue over bunnfradraget, kommer formuesskatt i tillegg. Samlet gir dette en effektiv skatteprosent på mellom 30 og 40 prosent, avhengig av fradrag og formue.

Et system med mange elementer

Skattesatsene i Norge består av flere lag som til sammen danner den endelige skattebelastningen. Alminnelig inntekt, trinnskatt, trygdeavgift og formuesskatt virker sammen, mens fradrag reduserer grunnlaget. Systemet kan virke komplisert, men prinsippene er at alle skal bidra, og at de som tjener mest, betaler mer.