Skatt for studenter og unge arbeidstakere: frikort, sommerjobb og ditt første skatteoppgjør

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 7. september 2025Oppdatert 25. september 2026

Som student eller ung arbeidstaker følger du de samme skattereglene som alle andre, men med lav inntekt blir skatten ofte liten eller ingenting. Tjener du 100 000 kroner eller mindre i løpet av året, kan du ha frikort og betaler i praksis ikke skatt. Grensen er den samme for 2025 og 2026. Går du over, er det trygdeavgiften som slår inn først, og det er den som oftest gir unge en restskatt de ikke var forberedt på.

Det første møtet med skatt skjer gjerne med en deltidsjobb på kafé ved siden av studiene, en sommerjobb på lageret eller den første faste stillingen etter endt utdanning. Da dukker de samme spørsmålene opp: Trenger jeg frikort eller skattekort? Hva skjer når jeg tjener mer enn planlagt? Og hvorfor fikk vennen min penger tilbake, mens jeg fikk en regning? Her går vi gjennom reglene i den rekkefølgen du møter dem, med tall for både inntektsåret 2025 (skatteoppgjøret i 2026) og inntektsåret 2026 (skattekortet du har nå). Dette er generell informasjon, og det er alltid Skatteetaten som fastsetter skatten din.

Hvorfor betaler vi skatt?

Skatten finansierer fellesskapet: skole, helsevesen, veier og trygdeordninger. Når du ser lønnsslippen for første gang, kan det svi å se hvor mye som går bort. Men skatten består av flere deler, og for de fleste unge er det bare noen av dem som slår inn. Av lønnen betaler du trygdeavgift, og når inntekten blir høy nok, kommer skatt på alminnelig inntekt (22 %) og trinnskatt i tillegg. Vil du se hele sammenhengen, har vi forklart hvordan skatten beregnes i Norge.

Frikort og skattekort

Frikortet er et skattekort for deg med lav inntekt. Arbeidsgiveren trekker ikke skatt av lønnen din så lenge du samlet holder deg innenfor frikortgrensen, som er 100 000 kroner både for 2025 og 2026. Tjener du mer enn det, trenger du et vanlig skattekort med tabelltrekk eller prosenttrekk. Du bestiller eller endrer kortet digitalt hos Skatteetaten, og arbeidsgiveren henter det selv. Du trenger aldri levere noe på papir.

Uten skattekort blir det dyrt i starten. Har arbeidsgiveren ikke fått noe skattekort for deg, skal det trekkes 50 % av lønnen. Pengene er ikke tapt, du får det som er trukket for mye igjen ved skatteoppgjøret, men det er en kjedelig måte å spare på. Bestill kortet før første lønning. Begynner du i ny jobb, finner du flere tips i artikkelen om skattekort ved ny jobb.

Hva skjer hvis du tjener mer enn grensen?

Da blir du skattlagt som alle andre, men skatten kommer gradvis. Det er det mange ikke vet. Trygdeavgiften har en innebygd myk start: den kan ikke utgjøre mer enn 25 % av det du tjener over 99 650 kroner. Skatten på alminnelig inntekt kommer først når inntekten er større enn minstefradraget og personfradraget til sammen. Og trinnskatten har sin egen nedre grense. Tabellen viser hvor grensene går for en som bare har lønn og ingen andre fradrag. Tallene er regnet ut av oss fra satsene for hvert år.

Grensen for skatt på alminnelig inntekt følger av minstefradraget (46 %, høyst 92 000 kroner i 2025 og 95 700 kroner i 2026) og personfradraget (108 550 kroner i 2025 og 114 540 kroner i 2026). Har du frikort og merker at du kommer til å passere 100 000 kroner, bør du bytte til vanlig skattekort med én gang, slik at arbeidsgiveren begynner å trekke. Artikkelen tjent over frikortgrensen viser hva du gjør.

Regneeksempel: deltidsjobb og sommerjobb

Ingrid studerer i Trondheim. I 2025 tjente hun 60 000 kroner på deltidsjobb i en butikk og 70 000 kroner på sommerjobb på et hotell hjemme i Hamar, til sammen 130 000 kroner. Hun hadde frikort hele året, så ingen av arbeidsgiverne trakk skatt.

• Trygdeavgift: 7,7 % av 130 000 kroner er 10 010 kroner. Men 25 %-regelen gir 25 % av (130 000 − 99 650) = 7 587,50 kroner. Det laveste gjelder, altså 7 587,50 kroner.
• Skatt på alminnelig inntekt: 130 000 − minstefradrag 59 800 = 70 200 kroner, som er lavere enn personfradraget på 108 550 kroner. Ingen skatt.
• Trinnskatt: inntekten er under 217 400 kroner. Ingen trinnskatt.

Ingrid fikk altså en restskatt på omtrent 7 590 kroner i skatteoppgjøret for 2025, pluss rentetillegg. Fordi beløpet er 1 000 kroner eller mer, deles det i to terminer. Legg også merke til en detalj som overrasker mange: Ingrid har renter på studielånet, men rentefradraget gir henne ingen skattelette dette året. Fradraget reduserer alminnelig inntekt, og den var allerede null. Trygdeavgiften beregnes av lønnen før fradrag.

Skatt på deltidsjobb og sommerjobb

Skatten på deltidsjobb og sommerjobb regnes ut akkurat som for andre arbeidstakere. Forskjellen er at inntekten ofte er lavere, og da betaler du mindre, eller ingenting. Det er den samlede inntekten gjennom hele året som teller, ikke hva du tjener hos hver arbeidsgiver. Har du to eller tre jobber samtidig, må du selv holde oversikten over hvor mye du har tjent til sammen. Frikortgrensen gjelder for alt du tjener, ikke per jobb.

Se på hele året under ett før du bestemmer deg. En sommerjobb på 60 000 kroner og en deltidsjobb på 50 000 kroner ser beskjedne ut hver for seg, men sammen er de over frikortgrensen. Og gjør du småjobber utenom en fast arbeidsgiver, gjelder egne regler. Ekstrainntekt.org har en oversikt over skatt på småjobber og ekstrainntekt.

Studielån og stipend

Studielånet er et lån, og et lån er ikke inntekt. Du skatter derfor ikke av pengene du får utbetalt fra Lånekassen som lån. Rentene du betaler på studielånet, er derimot et vanlig rentefradrag i alminnelig inntekt, verdt 22 % av rentebeløpet både i 2025 og 2026. Har du betalt 10 000 kroner i renter, blir skatten 2 200 kroner lavere, forutsatt at du har alminnelig inntekt å trekke fradraget fra. Du kan lese mer om hvordan rentefradraget fungerer og om renter på studielån i skattemeldingen.

For stipender og legater fra andre enn Lånekassen er bildet mer blandet. Hovedskillet går mellom stipend som skal dekke utgifter til utdanningen, og stipend som i realiteten er betaling for arbeid. Det siste er skattepliktig på samme måte som lønn. Les vilkårene for stipendet ditt, og sjekk hvordan det står i skattemeldingen. Er du i tvil, spør giveren hva som er rapportert til Skatteetaten.

Vanlige fradrag for unge

Selv med lav inntekt kan du ha nytte av flere fradrag og ordninger. Noen kommer automatisk, andre må du passe på selv.

• Minstefradrag: Alle lønnstakere får det automatisk. Det er 46 % av lønnen, høyst 92 000 kroner for 2025 og 95 700 kroner for 2026.
• Rentefradrag: Renter på studielån, forbrukslån og etter hvert boliglån trekkes fra alminnelig inntekt.
• BSU: Sparer du i boligsparing for ungdom, får du 10 % av sparebeløpet i fradrag i skatten, med inntil 27 500 kroner i sparing per år og 300 000 kroner totalt. Ordningen gjelder til og med året du fyller 33. Fradraget trekkes fra selve skatten, så du må ha skatt å trekke det fra. Se artikkelen om BSU-fradraget og fallgruvene.
• Pendlerfradrag: Gjelder deg som må bo borte fra hjemmet på grunn av arbeid, for eksempel på en sommerjobb langt hjemmefra. Å bo på hybel fordi du studerer, gir ikke pendlerfradrag. Se pendlerfradrag for vilkårene.
• Arbeidsfradrag for unge: En ny prøveordning fra inntektsåret 2026 gir inntil 125 000 kroner i fradrag, men bare til rundt 100 000 personer født 1991–2006 som ble trukket ut. Trekningen er avsluttet. Er du ikke trukket ut, får du det ikke. Les mer om hvem som får arbeidsfradraget for unge.

Leie ut et rom

Eier du leilighet og leier ut et rom til en medstudent, kan leieinntekten være skattefri. Etter skatteloven § 7-2 gjelder det når leieforholdet varer sammenhengende i minst 30 dager og du selv bruker minst halvparten av boligen, regnet etter utleieverdien. Leier du ut hele eller mesteparten av boligen, er inntekten skattefri bare hvis den er inntil 20 000 kroner i året. Korttidsutleie under 30 dager har egne regler. Detaljene finner du i artikkelen om skatt på utleie av bolig og eiendom. En bolig du ikke bor i selv og leier ut, gir derimot skattepliktig inntekt.

Internasjonale studenter

Studenter fra utlandet som oppholder seg i Norge, må også forholde seg til norske regler. Du blir skattemessig bosatt i Norge hvis du oppholder deg her i mer enn 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode. Da skal du skatte til Norge av all inntekt, også inntekt fra utlandet. Er du her kortere, skatter du bare av inntekt med tilknytning til Norge. Flyttet du hit nylig, forklarer artikkelen om ditt første skatteoppgjør i Norge hva som er annerledes det første året.

Skatteoppgjøret for studenter

Etter at året er omme, får du skattemeldingen om våren og deretter skatteoppgjøret. Mange studenter får penger tilbake, for eksempel fordi de har hatt tabelltrekk i en sommerjobb som gikk ut fra at de skulle jobbe hele året. Andre får restskatt, som Ingrid i eksempelet, fordi frikortet ble sprengt uten at noen trakk skatt. Har du lønn og mottar en forhåndsutfylt skattemelding som er riktig, trenger du ikke levere den. Men sjekk den likevel: renter, BSU og riktig lønn fra alle arbeidsgivere.

Vil du forstå selve oppgjøret bedre, kan du lese om hva skatteoppgjøret egentlig er. Får du restskatt, forfaller den tre uker etter at oppgjøret ble sendt, men tidligst 20. august. Er den på 1 000 kroner eller mer, deles den i to terminer med fem ukers mellomrom. Betaler du ikke første termin i tide, forfaller begge med én gang.

Ny i arbeidslivet: sjekkliste for de første månedene

Den første faste jobben er et godt tidspunkt å få skatten riktig fra start. Arbeidsgiveren trekker skatt automatisk, men trekket er ikke bedre enn opplysningene skattekortet bygger på. Gå gjennom dette:

1. Bestill skattekort før første lønning, slik at du slipper 50 % trekk.
2. Oppgi forventet inntekt for resten av året når du endrer kortet. Starter du i august, er årsinntekten langt lavere enn månedslønnen ganger tolv.
3. Har du hatt frikort tidligere i året, sjekk at det ikke fortsatt ligger inne hos en gammel arbeidsgiver.
4. Følg med på trekket i lønnsslippene. Kommer det en lønnsøkning eller en bonus, oppdater skattekortet.
5. Fortsett BSU-sparingen og før renter på studielånet. Fradragene gir mer når du først betaler skatt.

Får du mye igjen på skatten, betyr det at du har lånt staten penger. Mange unge tenker på tilgodebeløpet som en bonus. Det er bedre å ha pengene gjennom året.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.