Glemt å levere skattemeldingen? Dette skjer, i riktig rekkefølge, og hva du gjør nå

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Hva som skjer når du ikke har levert skattemeldingen, avhenger av hvilken skattemelding du fikk. Er du lønnstaker eller pensjonist med leveringsfritak, regnes den forhåndsutfylte meldingen som levert, så du får ikke tvangsmulkt. Var den riktig og fullstendig, blir det heller ikke tilleggsskatt. Eier du et enkeltpersonforetak, har du ikke den tryggheten: da kommer et varsel med ny frist, deretter tvangsmulkt for hver dag, og til slutt kan Skatteetaten fastsette inntekten din ved skjønn. Uansett er det beste du kan gjøre å levere så fort som mulig.

Det er lett å bli redd av ordet «tvangsmulkt». For de fleste som googler dette i september, er situasjonen likevel ganske udramatisk. Men det finnes én gruppe som kan tape mye penger på å vente: de som driver et lite foretak ved siden av jobben og ikke har skjønt at de har leveringsplikt. Denne artikkelen følger saken fra fristen går ut og fram til et eventuelt skjønnsvedtak, og forteller hva du gjør i hvert steg.

Først: hvilken skattemelding fikk du?

Spørsmålet er ikke om du føler deg som næringsdrivende, men hvilken skattemelding Skatteetaten sendte deg. Skatteforvaltningshåndboken sier at næringsdrivende ikke omfattes av leveringsfritaket, og at meldingen må leveres selv om det ikke er noe å legge til eller rette. Det gjelder også hvis du fikk skattemeldingen for næringsdrivende uten å ha drevet noe foretak i inntektsåret.

Lønnstakere: skattemeldingen regnes som levert

Skatteforvaltningsloven § 8-2 fjerde ledd sier at lønnstakere og pensjonister som får forhåndsutfylt skattemelding, kan la være å levere når den er riktig og fullstendig. Leverer du ikke innen fristen, anses du for å ha gitt opplysningene som står i den forhåndsutfylte meldingen. Du har altså levert, juridisk sett, uten å trykke på noen knapp.

Ta Ingrid, som jobber i barnehage i Drammen og glemte skattemeldingen helt i april. Hun har lønn, en bankkonto og et lite boliglån, og alt var fylt inn fra før. For henne skjedde det ingenting dramatisk. Oppgjøret ble laget på grunnlag av det som sto der, og det eneste hun merket, var at oppgjøret kom litt senere enn hos kollegene. Skatteetaten skrev i pressemeldingen 30. april 2026 at de som ikke leverer innen fristen, tidligst kan få oppgjøret i juni.

Når fritaket ikke beskytter deg

Fritaket forutsetter at meldingen er riktig og fullstendig. Hadde Ingrid leid ut kjelleren for 30 000 kroner i året, og den inntekten ikke sto i skattemeldingen, ville hun ikke vært dekket. Da har hun gitt ufullstendige opplysninger, og det er vilkåret for tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-3. Satsen er som hovedregel 20 prosent av skatten som ble for lav.

Loven har likevel flere sikkerhetsnett. Tilleggsskatt fastsettes ikke for riktige og fullstendige opplysninger som var forhåndsutfylt, ikke for åpenbare regne- eller skrivefeil, og ikke når tilleggsskatten for det enkelte forholdet blir under 1 000 kroner (§ 14-4). Den fastsettes heller ikke når feilen må anses unnskyldelig (§ 14-3 annet ledd).

Det du gjør som lønnstaker, er derfor enkelt: sjekk om noe mangler eller er feil, og send en endring hvis det gjør det. Glemte fradrag gir penger tilbake, og manglende inntekter er bedre å føre selv enn å vente på at Skatteetaten finner dem. Hvordan du går fram, står i artikkelen om hvordan levere skattemeldingen.

Næringsdrivende: slik går saken steg for steg

For enkeltpersonforetak og selskaper er det ikke noe fritak å falle tilbake på. Fristen for inntektsåret 2025 var mandag 1. juni 2026, og per den dagen hadde omtrent 110 000 verken levert eller søkt utsettelse. Dette skjer videre, i den rekkefølgen det normalt kommer:

Steg 1: Fristen går ut

Dagen etter fristen er skattemeldingen for sent levert. Nå er det for sent å søke utsettelse, for søknadsfristen var den samme som leveringsfristen. Leverer du nå, før noe brev har kommet, har du gjort det beste du kan.

Steg 2: Betinget vedtak om tvangsmulkt med ny frist

Etter den ordinære fristen sender Skatteetaten et betinget vedtak om tvangsmulkt. Det er en slags siste frist: vedtaket gir deg en ny dato, og mulkten begynner først å løpe hvis du ikke har levert innen da. Får du et slikt brev, er det ikke en regning, men en påminnelse med konsekvens. Lever før den nye fristen, så løper det ingen mulkt.

Steg 3: Mulkten løper, dag for dag

Har du ikke levert innen den nye fristen, løper tvangsmulkten til skattemeldingen er levert. Etter skatteforvaltningsforskriften § 14-1-1 er dagsatsen et halvt rettsgebyr per dag. Med rettsgebyret for 2026 på 1 345 kroner blir det 672,50 kroner om dagen. Mulkten kan ikke bli høyere enn 50 rettsgebyr, altså 67 250 kroner i 2026.

Tabellen er vår egen utregning av regelen med 2026-rettsgebyret. I særlige tilfeller kan Skatteetaten sette dagsatsen lavere eller høyere, men aldri høyere enn tre rettsgebyr per dag. For inntektsåret 2024 fikk over 30 000 næringsdrivende tvangsmulkt.

Steg 4: Skjønnsfastsetting

Leverer du fortsatt ikke, kan Skatteetaten fastsette inntekten og formuen din ved skjønn. Skatteforvaltningsloven § 12-2 sier at dette kan skje når det ikke foreligger noen egen fastsetting, eller når meldingene som er levert, ikke gir et forsvarlig grunnlag. Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken.

Et skjønnsvedtak er et enkeltvedtak. Det har to følger som er lette å overse. For det første kan du klage, og klagefristen er seks uker. For det andre kan du ikke lenger rette det aktuelle grunnlaget selv med en vanlig endring av skattemeldingen: grunnlag som skattemyndighetene har fastsatt, er unntatt fra egenendringsretten i § 9-4. Veien videre går da gjennom klage. Hvordan en klage skal se ut, står i artikkelen om hvordan klage på skatteoppgjøret.

Steg 5: Tilleggsskatt

Å unnlate å gi pliktige opplysninger er et av vilkårene for tilleggsskatt i § 14-3. Men loven hindrer at du straffes to ganger for det samme: tvangsmulkt du allerede er ilagt, går til fradrag i tilleggsskatten for unnlatt levering, og er mulkten høyere enn tilleggsskatten, blir det ingen tilleggsskatt for forholdet (§ 14-5 femte ledd).

Hva du gjør nå, uansett hvor i løpet du er

1. Finn ut hvilken skattemelding du har fått. Logg inn hos Skatteetaten og se om meldingen er for lønnstakere eller for næringsdrivende.
2. Lever så fort du kan. Er du næringsdrivende, stopper levering mulkten. Er du lønnstaker, er det levering av en endring som retter feil.
3. Les brevene nøye. Skill mellom et varsel, et betinget vedtak og et endelig vedtak. Et varsel besvarer du med et tilsvar, et vedtak kan du klage på. Klage krever at du viser til nummeret på vedtaket.
4. Be om reduksjon hvis det er grunn til det. Tvangsmulkt kan reduseres eller frafalles når det foreligger særlige grunner, og den påløper ikke hvis det var umulig for deg å levere av forhold du ikke selv hadde skyld i (§ 14-1). Det er Skatteetaten som vurderer om vilkårene er oppfylt.
5. Sett av penger til restskatt. Et skjønn eller en sen levering kan gi restskatt. Har du ikke råd til å betale alt på én gang, finnes det ordninger, se restskatt du ikke kan betale.

Dette er generell informasjon om regelverket. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten, og det er brevene de sender deg som viser hvilke frister som gjelder i din sak.

Hva med oppgjøret og pengene?

Leverer du sent, må du regne med at også oppgjøret kommer sent. Alle skal likevel få oppgjøret innen 1. desember, etter skatteforvaltningsloven § 9-3. Er saken ikke ferdig da, kan du få et foreløpig oppgjør. Blir du en av dem som venter, kan du lese mer om det i artikkelen om skatteoppgjør til høsten.

For lønnstakere er konsekvensen mildere: oppgjøret kan tidligst komme i juni. Har du penger til gode, får du rentegodtgjørelse fra 1. juli 2025 og fram til oppgjøret sendes, med 3,12 prosent for inntektsåret 2025. Venter du lenger, taper du altså ikke rentene, men du får pengene senere.

Glemt flere år tilbake?

Noen oppdager at de har forsømt skattemeldingen, eller utelatt inntekter, i flere år. Da er det to regelsett som gjelder, avhengig av hvor gamle årene er.

Frivillig retting betyr at det ikke fastsettes tilleggsskatt og ikke blir anmeldelse, men renter påløper, og tilleggsskatt som allerede er ilagt, faller ikke bort. Rettingen må ikke være framkalt av en kontroll eller av opplysninger Skatteetaten har fått fra andre. Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om å endre ordningen, men per sommeren 2026 var det ikke vedtatt. Gjelder saken glemte fradrag og ikke skjulte inntekter, se glemt fradrag i fjor.

Slik unngår du det neste år

Skattemeldingen for inntektsåret 2026 kommer i 2027. Datoene er ikke kunngjort ennå, men fristene følger samme regel: utgangen av april for lønnstakere og utgangen av mai for næringsdrivende. Se oversikten i frist for skattemeldingen 2027. Trenger du mer tid, må du søke utsettelse før fristen, og da får du én måned ekstra. Hva det kan koste i form av senere oppgjør, står i utsettelse på skattemeldingen.

Har du startet et enkeltpersonforetak i år, er det lurt å sette en påminnelse i kalenderen nå. Den første næringsspesifikasjonen tar tid, og det er den som oftest gjør at nye næringsdrivende havner i mulktsløpet. Vi forklarer den i skattemeldingen for ENK.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.