Restskatt du ikke kan betale: fire muligheter, og hvem hver av dem passer for

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Klarer du ikke å betale restskatten, har du i praksis fire muligheter: dele opp betalingen over inntil tolv måneder, utsette den i inntil fire måneder, søke om ettergivelse hvis du varig ikke kan betale, eller få gjelden inn i en gjeldsordning. Hvilken som passer, avhenger av hvor stort beløpet er, hvor mange krav du har, og om problemet er midlertidig eller varig. Det verste valget er å la være å gjøre noe.

En restskatt på 40 000 kroner kan komme som et sjokk, særlig hvis du hadde planlagt å bruke høsten på å betale ned annen gjeld. Men restskatt er ikke inkasso, og Skatteetaten har ordninger for folk som ikke får det til å gå opp. Nøkkelen er å velge riktig ordning og søke tidlig. Her finner du et beslutningstre, konkrete regneeksempler og en oversikt over hva som skjer hvis ingen av delene blir gjort.

Beslutningstreet: fire spørsmål i riktig rekkefølge

Svar på spørsmålene i denne rekkefølgen. Det første spørsmålet du svarer ja på, peker mot den ordningen du bør se nærmest på.

1. Kan du betale alt innen fire måneder, og er restskatten det eneste kravet du skylder Skatteetaten? Da kan en utsettelse være nok, forutsatt at kravet er under 100 000 kroner.
2. Kan du betale alt innen tolv måneder, med minst 500 kroner i måneden? Da er oppdeling den ordningen Skatteetaten selv anbefaler, forutsatt at alle forfalte skatte- og avgiftskrav til sammen er under 100 000 kroner.
3. Er du varig ute av stand til å betale, på grunn av alvorlig sykdom eller lignende? Da kan du søke om ettergivelse.
4. Har du så mye gjeld totalt at ingen av ordningene holder? Da bør du se på gjeldsordning, som omfatter all gjelden din, ikke bare skatten.

For de to første ordningene gjelder noen felles vilkår: du må ha fylt 18 år, du kan ikke ha hatt en betalingsavtale på det samme kravet før, du kan ikke ha fått varsel om utlegg, og det kan ikke være besluttet trekk i inntekten din. Med andre ord: du må søke før innkrevingen har kommet langt. Det er den viktigste grunnen til å handle raskt.

Mulighet 1: dele opp betalingen

Oppdeling betyr at du betaler restskatten i avdrag. Hele beløpet skal være betalt innen tolv måneder, og hvert avdrag må være på minst 500 kroner i måneden. Søknaden må omfatte alle forfalte skatte- og avgiftskrav du har, og også forfalte tilbakebetalingskrav fra NAV. Til sammen må de være under 100 000 kroner.

Et eksempel: Tone i Kristiansand fikk 46 000 kroner i restskatt for 2025. Hun har ingen andre krav hos Skatteetaten. Deler hun beløpet over tolv måneder, blir avdraget omtrent 3 834 kroner i måneden. Det ligger godt over minstebeløpet, og hele restskatten er betalt innen ett år. Skatteetaten skriver selv at de anbefaler oppdeling fremfor utsettelse, og for Tone er det lett å se hvorfor: hun slipper én stor sum om noen måneder.

Mulighet 2: utsette betalingen

Utsettelse betyr at du betaler hele beløpet på én gang, men senere. Du kan få utsatt betalingen i inntil fire måneder fra forfall. Ordningen gjelder bare når du har ett utestående krav, og kravet må være under 100 000 kroner.

Utsettelse passer når du vet at pengene kommer. Har du solgt leiligheten og venter på oppgjøret, eller får du etterbetaling fra NAV om noen uker, kan det være nok. Er du usikker på om pengene faktisk kommer innen fire måneder, er oppdeling tryggere. Hvordan du søker, og hva søknaden må inneholde, går vi grundig gjennom i artikkelen om betalingsutsettelse på restskatt.

Hva søknaden må inneholde

Skatteetaten ber om en forklaring på hvorfor du ikke kan betale, et betalingstilbud eller en nedbetalingsplan, en oversikt over husstandens inntekter og utgifter, og dokumentasjon på utgiftene. Jo mer realistisk planen er, jo bedre. Et tilbud du ikke klarer å holde, gjør situasjonen verre, fordi du ikke kan få en ny avtale på det samme kravet.

Det er Innkrevingsmyndigheten som avgjør om du får en avtale. Etter innkrevingsloven § 17 kan den tilby en betalingsavtale «når den finner det hensiktsmessig», og den kan sette vilkår. Beslutningen regnes ikke som et enkeltvedtak, og du har derfor ikke vanlig klagerett hvis du får avslag. Unntaksvis kan Skatteetaten inngå en avtale utenfor de faste kriteriene, hvis den gir like god eller bedre dekning og ikke virker støtende.

Mulighet 3: ettergivelse

Ettergivelse betyr at hele eller deler av gjelden blir slettet. Det er en snever ordning, og den er ikke ment for folk som har en tøff periode. Innkrevingsloven § 19 krever at du er varig ute av stand til å betale, at den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og at det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen.

Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, sier loven at du i stedet kan få en betalingsavtale på de samme vilkårene. Tenk deg Per, som ble alvorlig syk i 2025 og nå er i behandling, men som forventer å komme tilbake i jobb. Han vil ikke få ettergivelse, men kan søke om en avtale som tar hensyn til situasjonen.

Det finnes også ettergivelse av hensyn til kreditor. Etter § 18 kan krav ettergis når det antas å gi like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving. En slik beslutning kan ikke påklages. Forsinkelsesrenter, gebyrer og omkostninger kan dessuten ettergis når det foreligger særlige forhold (§ 20). Mer om vilkårene finner du i artikkelen om ettergivelse av skattegjeld.

Mulighet 4: gjeldsordning

Er restskatten bare én av mange regninger du ikke klarer, hjelper det lite å avtale nedbetaling med Skatteetaten alene. Da kan en gjeldsordning være riktig vei. En gjeldsordning omfatter all gjelden din, og den behandles som en egen prosess utenfor Skatteetaten. Hvordan restskatt behandles der, står i artikkelen om restskatt og gjeldsordning hos namsmannen. Vil du lese mer om selve ordningen, har Gjeldsordning.org en grundig gjennomgang av gjeldsordning og hvordan du søker.

Hva skjer hvis du ikke gjør noe?

Mange legger brevet i en skuff og håper det går over. Det gjør det ikke. En kortere oversikt over følgene finner du i artikkelen Restskatt – hva skjer hvis du skylder penger til staten? Slik ser løpet ut for restskatt som ikke blir betalt:

1. Hele beløpet forfaller. Betaler du ikke første termin, forfaller også andre termin samtidig.
2. Forsinkelsesrenten begynner å løpe. Den er 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026 og fastsettes av Finanstilsynet.
3. Du får varsel. Før Skatteetaten tar utlegg eller gjennomfører andre tvangstiltak, skal du varsles med en frist på minst tre uker til å uttale deg (innkrevingsloven § 25).
4. Utlegg. Skatteetaten kan selv beslutte utlegg. Det kan bety pant i noe du eier, trekk i lønn eller trygd, eller at saken avsluttes med en beslutning om at det ikke er noe å ta utlegg i.
5. Trekk i lønnen. Fra 2026 samles trekkene for all gjeld til det offentlige i ett samordnet utleggstrekk per person. Les mer om samordnet utleggstrekk.

Blir det trekk, har du krav på å beholde nok til livsopphold. Fra 1. juli 2026 er satsen for en enslig 11 388 kroner i måneden. Boutgifter som husleie og renter på boliglån kommer i tillegg. Alle satsene finner du i oversikten over livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk. Hele innkrevingsløpet, steg for steg, står i artikkelen om hvordan Skatteetaten krever inn skattegjeld.

Motregning: pengene du skulle få tilbake

Skatteetaten kan også motregne. Det betyr at penger du har til gode, for eksempel skatt til gode neste år, brukes til å betale det du skylder. Skatteetaten skriver at de kan motregne selv om du har en betalingsordning eller trekk i inntekten. Når du får brevet om motregning, er den allerede gjennomført. I 2026 skjer motregning etter overgangsregler, og fra 1. januar 2027 reguleres den i innkrevingsloven § 21. Er du uenig, kan du lese om klage på motregning og utlegg.

Slik tar du kontakt

Ring Skatteetaten på 800 80 000, hverdager mellom 09.00 og 15.00. Fra utlandet er nummeret +47 22 07 70 00. Har du fått et innkrevingsbrev, kommer du lettest til en saksbehandler ved å ringe nummeret som står i brevet. Du kan ikke sende e-post, men du kan skrive til Skatteetaten når du er logget inn. Informasjon om betalingsavtaler finner du på Skatteetatens side om betalingsavtale for skatte- og avgiftskrav.

Før du ringer, bør du ha forfallsdatoene klare. De står i oppgjøret, og du finner alle reglene i forfallskalenderen for restskatt. Lurer du på hva restskatten kan bety for et boliglån du søker om, har vi skrevet om restskatt, kredittsjekk og boliglån.

Dette er generell informasjon om ordningene. Det er Skatteetaten som avgjør din sak, og ingen av ordningene er noe du har krav på.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.