Skattemelding for enkeltpersonforetak: næringsspesifikasjonen, fristene og fellene for deg uten regnskapsfører

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Har du enkeltpersonforetak, må du levere skattemeldingen selv, hvert år, også når du ikke har noe å endre. For inntektsåret 2025 var fristen 1. juni 2026. Næringsspesifikasjonen er delen av skattemeldingen der du oppgir tallene fra virksomheten: inntektene, kostnadene og resultatet. Leverer du ikke, kan du få tvangsmulkt på et halvt rettsgebyr per dag. Her er det du bør vite hvis du fører regnskapet selv.

Mange små foretak har ingen regnskapsfører. Det gjelder frilansfotografen, snekkeren som tar småjobber i helgene, og hun som selger strikkeoppskrifter på nett. For dem er skattemeldingen årets store papirarbeid. Denne guiden går ikke gjennom hver post i næringsspesifikasjonen, for postene kan endre seg fra år til år, og Skatteetatens veiledning i selve skjemaet er den som gjelder. I stedet får du det som oftest går galt: fristene, leveringsplikten, fradragene som blir glemt og hva det koster å gjøre feil.

Skattemeldingen for ENK i korte trekk

Frist, inntektsåret 2025

Mandag 1. juni 2026 (31. mai var en søndag)

Frist med utsettelse

30. juni 2026 – søk senest 1. juni

Leveringsfritak

Nei – næringsdrivende må alltid levere

Tvangsmulkt

Et halvt rettsgebyr per dag: 672,50 kr i 2026, inntil 67 250 kr

Trygdeavgift på næringsinntekt

10,9 % for 2025, 10,8 % for 2026

Egenendring

Inntil tre år etter leveringsfristen

Du må levere – også når ingenting er endret

Lønnstakere og pensjonister kan la være å levere skattemeldingen hvis den forhåndsutfylte meldingen er riktig. Da regnes den som levert når fristen går ut. Denne ordningen, leveringsfritaket i skatteforvaltningsloven § 8-2 fjerde ledd, gjelder ikke for næringsdrivende.

Skatteforvaltningshåndboken sier at næringsdrivende må levere selv om det ikke er tilføyelser eller rettelser. Og ikke minst: plikten gjelder selv om du ikke har eid noe enkeltpersonforetak i inntektsåret. Det som avgjør, er hvilken skattemelding du har fått. Har du fått skattemeldingen for næringsdrivende, må du levere den.

Tallene viser at dette ikke er en teoretisk risiko. For inntektsåret 2024 fikk over 30 000 næringsdrivende tvangsmulkt. På fristdagen 1. juni 2026 hadde omtrent 510 000 av de rundt 800 000 selskapene og enkeltpersonforetakene levert, 180 000 hadde søkt utsettelse, og rundt 110 000 hadde verken levert eller søkt.

Fristene for inntektsåret 2025 og 2026

Fristen følger av skatteforvaltningsforskriften § 8-2-3, som sier «utgangen av mai» for eiere av enkeltpersonforetak. I 2026 var 31. mai en søndag, og fristen ble mandag 1. juni. I 2027 er 31. mai en mandag. Det er utledet av regelen; Skatteetaten kunngjør fristen selv når året nærmer seg.

Utsettelse gis med én måned, og søknad på nett innvilges automatisk. Men du kan ikke søke etter at fristen er gått. Og utsettelse betyr at oppgjøret kan komme senere. Det kan du lese mer om i utsettelse på skattemeldingen: hva koster den?

Ektefellen kan bruke din frist

Er du gift, og ektefellen din er lønnstaker, har dere forskjellige frister. Forskriften sier at ektefeller med forskjellig frist kan bruke den lengste. Ektefellen din kan altså levere innen næringsfristen. Får du innvilget utsettelse, får ektefellen automatisk samme frist.

Hva er næringsspesifikasjonen?

Næringsspesifikasjonen er den delen av skattemeldingen der du rapporterer tallene fra foretaket. Enkelt sagt viser den hva virksomheten har tjent, hva den har kostet og hva som står igjen. Resultatet blir din næringsinntekt, som skattlegges hos deg personlig. Et enkeltpersonforetak er ikke et eget skattesubjekt slik et aksjeselskap er.

Uten regnskapsfører er det du som må ha tallene klare. Det gjør arbeidet mye lettere hvis du har orden på bilagene før du åpner skjemaet. Denne sjekklisten er ikke en offisiell liste, men en rekkefølge som hjelper de fleste små foretak:

1. Samle alle salgsinntektene. Utgående fakturaer, innbetalinger via Vipps og nettbutikk, kontantsalg. Sammenlign med det som faktisk har kommet inn på kontoen.
2. Samle alle kostnadene med bilag. Kvitteringer og inngående fakturaer for varer, verktøy, programvare, telefon og reiser i jobben.
3. Skill privat og næring. En kostnad som delvis er privat, som telefon eller bil, skal bare med for den delen som gjelder virksomheten.
4. Se over større innkjøp. Har du kjøpt utstyr eller maskiner til virksomheten, bør du lese Skatteetatens veiledning for den aktuelle posten før du fører det. Her er det lett å gjøre feil når man gjør det for første gang.
5. Sjekk hva som er forhåndsutfylt. Kontroller alt som står der fra før, mot dine egne tall.
6. Lever, og lagre kvitteringen. Ta vare på bilagene i tilfelle Skatteetaten ber om dem.

Hvilke kostnader som gir fradrag i et foretak, går vi gjennom i fradrag for næringsdrivende. Kravene til regnskap og bilag står i regnskap og rapportering til Skatteetaten.

Fradrag som ofte blir glemt

Kontor i egen bolig

Bruker du en del av boligen du eier til virksomheten, kan du få fradrag. For inntektsåret 2025 er standardfradraget 2 192 kroner, etter takseringsforskriften § 1-3-26. Vilkåret er at du bruker minst halvparten av eiendommen som egen bolig, regnet etter utleieverdien. I stedet for standardfradraget kan du kreve fradrag for de faktiske kostnadene knyttet til den delen som brukes i virksomheten. Satsen for 2026 er ikke fastsatt ennå.

Her er det en viktig forskjell: for lønnstakere inngår slike kostnader i minstefradraget. Standardfradraget er for deg som driver virksomhet. Mer om reglene i hjemmekontor: hvem får fradrag – og hvem ikke?

Skjermingsfradraget

For enkeltpersonforetak brukes skjermingsrenten når personinntekten fra virksomheten beregnes. For inntektsåret 2025 er maksimal skjermingsrente for enkeltpersonforetak 4,6 prosent. Prinsippet er at en del av overskuddet, som tilsvarer en avkastning på kapitalen i foretaket, ikke regnes som personinntekt. Da slipper den delen trinnskatt og trygdeavgift og skattlegges bare som alminnelig inntekt. Hvordan grunnlaget beregnes i detalj, er utenfor denne artikkelen. Har foretaket lite kapital, som mange tjenesteytende foretak, blir fradraget ofte lite.

Skatten på overskuddet: trygdeavgiften overrasker

Næringsinntekten skattlegges hos deg. Den inngår i alminnelig inntekt med 22 prosent, og som personinntekt gir den trinnskatt og trygdeavgift. Det er trygdeavgiften mange ikke regner med. For næringsinntekt var den 10,9 prosent for 2025 og er 10,8 prosent for 2026, mot 7,7 og 7,6 prosent på lønn. Driver du med fiske og fangst eller barnepass i eget hjem, er satsen 7,7 prosent for 2025. Er du under 17 eller over 69 år, er satsen 5,1 prosent både for lønn og næringsinntekt.

Et lite eksempel for 2025: gir foretaket et overskudd på 80 000 kroner, og du ikke har annen inntekt, betaler du ikke trygdeavgift, fordi den bare beregnes når inntekten er over 99 650 kroner. Har du i tillegg 400 000 kroner i lønn fra en fast jobb, blir trygdeavgiften på de 80 000 kronene 8 720 kroner (10,9 prosent), før et eventuelt skjermingsfradrag. Samme beløp som lønn ville gitt 6 160 kroner. Tallene er et eksempel.

Har du hatt sykepenger som selvstendig næringsdrivende, gjelder næringssatsen også for dem, fordi trygdeavgiften på sykepenger følger den inntekten ytelsen erstatter. Se sykepenger og foreldrepenger: skatt og trekk.

Merverdiavgift er noe annet

Skattemeldingen for inntektsskatt og mva-meldingen er to forskjellige ting. Plikten til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret inntrer når omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder. Er du registrert, leverer du mva-meldinger gjennom året, for alminnelig tomånedlig termin i 2026 blant annet mandag 31. august, mandag 12. oktober og torsdag 10. desember. Les mer i merverdiavgift (mva). Tjener du bare litt ved siden av jobben og lurer på når det i det hele tatt blir næring, har Ekstrainntekt.org en oversikt over skatt på småjobber og ekstrainntekt.

Hva det koster å levere for sent

Leverer du ikke innen fristen, sender Skatteetaten et varsel om tvangsmulkt med en ny frist. Mulkten begynner å løpe fra den nye fristen og stopper når du leverer. Satsen er et halvt rettsgebyr per dag. Med rettsgebyret for 2026 på 1 345 kroner blir det 672,50 kroner per dag, og maksimalt 50 rettsgebyr, altså 67 250 kroner. Taket nås etter 100 dager.

I tillegg kan det bli tilleggsskatt hvis opplysningene du har gitt, er uriktige eller mangler og det kan gi deg en skattefordel. Satsen er 20 prosent av skattefordelen, eller 10 prosent når opplysningene også er rapportert av andre. Blir tilleggsskatten under 1 000 kroner for et forhold, ilegges den ikke. Har du fått tvangsmulkt for ikke å levere, trekkes den fra tilleggsskatten for det samme. Hva du gjør hvis fristen allerede er gått, står i glemt å levere skattemeldingen – hva nå?

Oppdaget feil etter at du har levert?

Du kan endre skattemeldingen selv, også etter at oppgjøret har kommet. Fristen er tre år etter leveringsfristen, ikke etter at du leverte (skatteforvaltningsloven § 9-4). Du kan sende så mange endringer du vil. Retten til å endre selv gjelder ikke der Skatteetaten har varslet kontroll. Hvordan du går fram, står i endring og tilleggsmelding.

Når skattemeldingen er levert, venter oppgjøret. Enkeltpersonforetak kan få det fra april, men bare hvis du leverer tidlig. Se skatteoppgjøret for enkeltpersonforetak. Lurer du på om det er på tide å gå over til aksjeselskap, sammenligner vi skatten i ENK eller AS?

Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din. Denne artikkelen er generell informasjon, ikke regnskapshjelp for ditt foretak. Står du fast, kan du ringe 800 80 000 og velge tastevalg 1-2 for enkeltpersonforetak.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.