Tjent over frikortgrensen i 2026 – dette skjer med trekket og i skatteoppgjøret

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Tjener du mer enn frikortgrensen på 100 000 kroner i 2026, må du betale skatt. Men det blir ikke skatt på hele inntekten fra første krone. Er du litt over grensen, blir skatten liten: i starten er det bare trygdeavgift, og bare en fjerdedel av det du tjener over 99 650 kroner. Det viktigste du bør gjøre, er å bytte fra frikort til et vanlig skattekort så snart du ser at du vil gå over, slik at det trekkes skatt resten av året og du slipper restskatt.

Frikortet er laget for folk med lav inntekt: skoleelever med helgejobb, studenter med sommerjobb, og andre som tjener lite i løpet av et år. Det gjør at det ikke trekkes skatt av lønnen så lenge du holder deg under grensen. Mange tror at frikortet betyr at de er fritatt for skatt. Det er ikke helt riktig. Frikortet styrer trekket gjennom året. Hvor mye skatt du faktisk skal betale, regnes ut i skatteoppgjøret, ut fra hva du tjente til sammen.

Grensene du må kjenne til

Det er to beløp som ligger nesten oppå hverandre, og som ofte blandes sammen. Frikortgrensen er et eget beløp, og den er ikke det samme som grensen for når du må betale trygdeavgift.

De tre nederste radene er vår utregning ut fra satsene for hvert år, for en person som bare har lønnsinntekt og får minstefradrag og personfradrag. Hva som regnes med i frikortgrensen, forklarer vi i artikkelen om frikortgrensen og hva som teller med.

Hva koster det å gå over grensen?

Trygdeavgiften er den første skatten du møter. Etter folketrygdloven § 23-3 skal det ikke betales trygdeavgift når inntekten er 99 650 kroner eller lavere, og avgiften kan ikke bli mer enn 25 prosent av det du tjener over dette beløpet. Den vanlige satsen for lønn er 7,6 prosent i 2026. Du betaler det laveste av de to.

Det gjør at skatten vokser mykt de første kronene over grensen. Skatt på alminnelig inntekt kommer først mye senere, fordi minstefradraget og personfradraget til sammen skjermer en god del av inntekten. Tabellen viser hva hele skatten blir for 2026, for en person over 17 år med bare lønnsinntekt. Tallene er regneeksempler med 2026-satsene.

Legg merke til den første raden. Tjener du nøyaktig 100 000 kroner, er du på frikortgrensen, men 350 kroner over grensen for trygdeavgift. Etter 25 %-regelen blir avgiften 87,50 kroner. Siden restskatt under 100 kroner, inkludert renter, ikke skal betales, merker du i praksis ikke noe til dette hvis det er den eneste restskatten din. Vil du forstå mer om hvordan avgiften virker, har vi skrevet om det i artikkelen om trygdeavgift.

Er du under 17 år, blir det enda mindre

For lønn til personer som er yngre enn 17 år i inntektsåret, er trygdeavgiften 5,1 prosent i stedet for 7,6 prosent. Selma er 16 år, jobber i et bakeri i Molde og tjener 140 000 kroner i 2026. For henne blir trygdeavgiften 7 140 kroner (5,1 prosent av 140 000), fordi det er lavere enn 25 prosent av det hun tjener over grensen. En 18-åring med samme lønn betaler 10 087,50 kroner. Mer om skatt for elever og studenter finner du i artikkelen om skatt for studenter og unge arbeidstakere.

Hva skjer med trekket når du passerer grensen?

Frikortet gjelder bare opp til frikortbeløpet. Når du har tjent mer enn det, er det ikke lenger et kort som sier at det ikke skal trekkes skatt, og arbeidsgiveren skal begynne å trekke. Men det trekket er ikke tilpasset det du faktisk kommer til å tjene i løpet av året. Det kan bli for høyt eller for lavt. Du får først vite hva som var riktig i skatteoppgjøret.

Løsningen er å bytte til et vanlig skattekort med tabell eller prosent. Det gjør du ved å logge inn hos Skatteetaten og legge inn hva du regner med å tjene i hele 2026, også det du allerede har tjent. Da blir trekket beregnet ut fra riktig årsinntekt. Hva som står på et vanlig kort, forklarer vi i guiden til hvordan du leser skattekortet.

Når bør du bytte skattekort?

Svaret er så tidlig som mulig, helst før du passerer grensen. Jo flere lønninger som er igjen etter byttet, jo bedre kan trekket fordeles.

Elias er 19 år og tar et friår etter videregående. Han jobber på et lager i Trondheim og regnet med å tjene rundt 90 000 kroner i 2026. I august får han tilbud om full stilling ut året, og han ser at han vil ende på rundt 150 000 kroner. Skatten på det blir 11 400 kroner for 2026. Bytter han kort i august, blir skatten fordelt på fire–fem lønninger. Venter han til desember, rekker trekket nesten ingenting, og det meste kommer som restskatt i 2027.

Hva skjer i skatteoppgjøret?

I skatteoppgjøret for 2026, som kommer i 2027, regnes skatten ut fra hele inntekten din. Er det trukket for lite, får du restskatt. Er det trukket for mye, får du penger tilbake. For småbeløp gjelder to grenser: restskatt under 100 kroner, inkludert renter, trenger du ikke å betale, og penger til gode under 100 kroner blir ikke utbetalt.

Er restskatten 1 000 kroner eller mer, deles den i to terminer. Første termin forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, men tidligst 20. august, og andre termin fem uker senere, etter skattebetalingsloven § 10-21. Betaler du ikke første termin i tide, forfaller hele beløpet med en gang. Hvordan du betaler, står i artikkelen om å betale restskatt med KID og kontonummer. Er du under 18 år, kan det også være nyttig å lese om skattepenger for ungdom, konto og verge.

Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din, og regneeksemplene her er generell informasjon. Har du også hatt andre inntekter, for eksempel honorar for oppdrag, blir regnestykket et annet. Se artikkelen om skatt på honorar og B-inntekt, og søsternettstedet Ekstrainntekt.org, som har en egen oversikt over skatt på ekstrainntekt og småjobber. Alle småbeløpsgrensene i oppgjøret er samlet på siden om beløpsgrenser i skatteoppgjøret.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.