Frikortgrensen 2025 og 2026: 100 000 kroner – men ikke der skatten begynner

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Frikortgrensen er 100 000 kroner både for inntektsåret 2025 og 2026. Tjener du mindre enn det, trekkes det ikke skatt av lønnen din. Men frikortgrensen er ikke grensen for når du må betale skatt. Den forteller bare når arbeidsgiveren skal begynne å trekke. Hva du faktisk skal betale, regnes ut i skatteoppgjøret – og der gjelder helt andre grenser.

Mange tror at 100 000 kroner er en magisk grense: under den er alt skattefritt, over den tar staten en stor bit. Ingen av delene stemmer helt. Du kan tjene en god del over frikortgrensen og fortsatt ende med nesten ingen skatt, og du kan tjene under den og likevel få et krav hvis du har andre inntekter. Her ser vi på hva frikortet egentlig er, hvilke grenser som styrer skatten din, og hva som skjer når du passerer 100 000 kroner.

Frikortet er et skattekort, ikke et skattefritak

Et frikort er en type skattekort. Det sier til den som betaler deg, at det ikke skal trekkes skatt så lenge du er under grensen. Når grensen er nådd, skal det trekkes skatt av det som kommer i tillegg. Selve skatten din blir derimot ikke bestemt av frikortet. Den regnes ut etter at året er over, i skatteoppgjøret, basert på alt du har tjent og alle fradragene du har krav på.

Det er derfor frikortet er et trekkverktøy og ikke et skattefritak. Frikortet kan gi deg for lite trekk, og da kommer det restskatt. Det kan også stemme perfekt, og da blir oppgjøret null. Det er oppgjøret som har siste ord.

Frikortgrense 2025

100 000 kr

Frikortgrense 2026

100 000 kr

Nedre grense for trygdeavgift

99 650 kr (begge år)

Personfradrag

108 550 kr (2025) · 114 540 kr (2026)

Trekk uten skattekort

50 % av lønnen

Tre grenser som blir blandet sammen

Når du tjener lite, er det egentlig tre grenser som bestemmer hvor mye skatt du ender med. Bare én av dem er frikortgrensen.

Den siste raden har vi regnet ut selv, og den gjelder bare hvis all inntekten din er lønn og du ikke har andre inntekter eller fradrag. Utregningen er slik: For 2025 er minstefradraget 46 prosent av lønnen, men maks 92 000 kroner. Personfradraget er 108 550 kroner. Lønnen må derfor over 92 000 + 108 550 = 200 550 kroner før det blir noe igjen å betale 22 prosent skatt av. For 2026 er tallene 95 700 og 114 540 kroner, som gir 210 240 kroner.

Frikortgrensen og trygdeavgiftsgrensen er forskjellige beløp, selv om de ligger nesten likt. Differansen på 350 kroner er ikke en skrivefeil. Slik har det vært også tidligere år.

Hva du faktisk betaler over frikortgrensen

Trygdeavgiften er den skatten som slår inn først. For lønn er satsen 7,7 prosent i 2025 og 7,6 prosent i 2026. Men folketrygdloven § 23-3 har en myk overgang: avgiften kan ikke være mer enn 25 prosent av den delen av inntekten som er over 99 650 kroner. Tjener du litt over grensen, betaler du derfor bare en liten del.

Tabell: bare lønn, inntektsåret 2025 (17–69 år)

Tabellen er vår egen utregning med satsene for 2025, uten andre inntekter eller fradrag. Den viser et poeng mange ikke vet om: helt opp til rundt 200 000 kroner i lønn er trygdeavgiften den eneste skatten du betaler. Ved 100 000 kroner blir den bare 87,50 kroner, fordi 25-prosentregelen tar det meste. Ved 120 000 kroner er avgiften fortsatt begrenset av den samme regelen. Først ved rundt 144 000 kroner i lønn for 2025 (143 175 kroner for 2026) slutter 25-prosentregelen å virke, og full sats tar over.

Under 17 år: lavere sats

Er du yngre enn 17 år i inntektsåret, betaler du trygdeavgift med 5,1 prosent også av lønn. Da varer den myke overgangen lenger, helt til rundt 125 000 kroner. Ta Ole, som er 16 og har helgejobb på et lager og sommerjobb på en campingplass. Tjener han 110 000 kroner i 2025, blir trygdeavgiften 25 prosent av 10 350 kroner, altså 2 587,50 kroner, fordi det er lavere enn 5,1 prosent av hele lønnen. Eksemplet er regnet ut av oss med 2025-satsene.

For skatteoppgjøret teller alt

Frikortet ser bare det som betales ut med frikortet. Skatteoppgjøret ser alt. Har du renter på sparekontoen, har du solgt aksjer med gevinst, eller har du hatt inntekt fra flere steder, kommer alt med når skatten regnes ut. Renteinntekter og andre kapitalinntekter går inn i alminnelig inntekt. Lønn går både inn i alminnelig inntekt og i personinntekten som trygdeavgift og trinnskatt beregnes av.

Har du jobbet for flere arbeidsgivere samme år, bør du holde oversikt over hva du har tjent til sammen. Det er lett å miste tellingen når lønnen kommer fra tre ulike steder, og det er summen som teller i oppgjøret. Studenter med deltidsjobb, sommerjobb og kanskje litt honorar er en typisk gruppe som havner litt over grensen uten å merke det. Mer om det finner du i artikkelen om skatt for studenter og unge arbeidstakere, og tjener du litt ved siden av, har Ekstrainntekt.org en guide til skatt på småjobber.

Når du passerer 100 000 kroner midt i året

Nærmer du deg frikortgrensen, har du to valg. Du kan la det gå, og la arbeidsgiveren trekke skatt av det som kommer over grensen. Eller du kan endre skattekortet til et vanlig kort med tabell eller prosent, slik at trekket blir jevnere og mer treffsikkert. Det siste er lurt hvis du vet at du kommer til å tjene en god del mer enn 100 000 kroner.

Hva som skjer i detalj når grensen er passert, og hvordan du unngår et overraskende trekk på slutten av året, har vi skrevet om i tjent over frikortgrensen – hva skjer nå. Vil du lage et nytt kort, se endre skattekort midt i året.

Regneeksempel: frikort hele året, 130 000 kroner i lønn

Amina er 19 år og jobbet i en kafé i Trondheim i 2025. Hun hadde frikort og tjente 130 000 kroner. La oss si at det ikke ble trukket noe før hun passerte 100 000 kroner, og at det deretter ble trukket til sammen 15 000 kroner i skatt av resten. I oppgjøret regnes skatten ut på nytt: trygdeavgiften blir 25 prosent av 30 350 kroner, altså 7 587,50 kroner, fordi det er lavere enn 7,7 prosent av 130 000 kroner (10 010 kroner). Inntektsskatt blir det ingen av. Hun har betalt 15 000 kroner og skulle betalt 7 587,50 kroner, så hun får igjen drøyt 7 400 kroner pluss rentegodtgjørelse. Trekkbeløpet er tenkt for eksemplets skyld. Poenget er at oppgjøret retter opp trekket i begge retninger.

Frikort, restskatt og småbeløp

Motsatt kan et frikort gi restskatt. Har du hatt lønn fra flere steder og det samlet er trukket mindre enn skatten du skal betale, ender du med en regning. For små beløp gjelder egne grenser: restskatt under 100 kroner inkludert renter trenger du ikke betale, og tilgodebeløp under 100 kroner blir ikke utbetalt. Alle slike grenser står samlet i oversikten over beløpsgrenser i skatteoppgjøret.

Får du restskatt, er fristen for oppgjør som kom før sommeren 20. august 2026, og er beløpet 1 000 kroner eller mer, deles det i to fakturaer. Slik betaler du med KID fra nettbanken: betale restskatt.

Husk at dette er generell informasjon og regneeksempler, ikke en beregning av din skatt. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten når skattemeldingen er behandlet.

Hvorfor frikortgrensen og personfradraget ikke er like

Personfradraget er 108 550 kroner for 2025, men frikortgrensen bare 100 000 kroner. Det kan virke rart, siden skatten på alminnelig inntekt først kommer langt over begge. Forklaringen er at frikortet henger sammen med trygdeavgiften, ikke med inntektsskatten. Trygdeavgiften er det første du betaler, og den starter ved 99 650 kroner. Hvordan personfradrag og minstefradrag virker sammen, er forklart i personfradrag og minstefradrag, og trygdeavgiften har en egen artikkel: trygdeavgift – hva du må vite.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.