Skatteoppgjør etter dødsfall: hva skjer med skatten, og hva må arvingene passe på?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Når noen dør, skal skatten for inntekten de hadde, fortsatt gjøres opp. Skatteoppgjøret kan gi penger til gode, som hører til dødsboet, eller restskatt, som er en gjeld boet må dekke. Fordi et oppgjør kan komme helt fram til 1. desember, og fordi dødsåret selv får et eget oppgjør året etter, er det lurt at arvingene vet hvordan skatten ligger an før boet fordeles. Det er ett lyspunkt: tilleggsskatt ilegges ikke den som er død.

Å rydde etter en forelder eller ektefelle er tungt nok uten papirarbeid. Skatten er likevel en av de tingene som dukker opp igjen måneder senere hvis ingen har tenkt på den. Denne artikkelen tar for seg det praktiske: hvilke oppgjør som kommer, hva dere bør se etter, og hvorfor det kan lønne seg å holde igjen en del av arven en stund. Reglene om selve skiftet, altså hvordan arven fordeles og hvem som svarer for gjelden, står i arve- og skiftelovgivningen. Dem tar vi ikke opp her.

To inntektsår kan være åpne samtidig

Skatten stopper ikke ved dødsfallet. Inntekten den avdøde hadde, skal skattlegges for det året den ble tjent, og det betyr ofte at to år er åpne på en gang. Det tidligere året har kanskje allerede fått skattemelding, men ikke oppgjør. Og dødsåret selv, med inntekt fra 1. januar og fram til dødsfallet, blir gjort opp året etter.

Eksempel: Arne døde i februar 2026

Arne var pensjonist i Gjøvik og døde 10. februar 2026. Slik ser skatten ut for de to årene som er åpne:

For arvingene betyr det at spørsmålet «er skatten gjort opp?» kan være ubesvart i lang tid. Skattemeldingen for 2025 ble sendt ut i mars 2026, og oppgjøret kan komme når som helst fram til 1. desember 2026. Har de skiftet boet i sommer, kan det altså komme et brev om skatt etter at pengene er fordelt.

Skattemeldingen etter dødsfallet: se den over

For lønnstakere og pensjonister gjelder en regel om at en riktig og fullstendig forhåndsutfylt skattemelding regnes som levert hvis den ikke er levert innen fristen. Nøkkelordet er riktig. Den som hadde ansvaret for sine egne papirer, kan ikke lenger sjekke dem, og det er ingen andre som automatisk gjør det.

Hvem som skal ha tilgang til den avdødes skattemelding, og hvordan dere får den, avhenger av hvordan boet gjøres opp. Ta kontakt med Skatteetaten om dette tidlig. Når dere har meldingen foran dere, er dette de vanligste stedene å kikke:

• Renter og gjeld. Stemmer lånebeløpene med bankens oversikt?
• Formue. Kontoer, aksjer og fond skal stå med riktig verdi. Formuesskatten beregnes på grunnlag av dette.
• Fradrag som ikke fylles ut av seg selv. Har den avdøde hatt utgifter som gir fradrag, for eksempel gaver til frivillige organisasjoner eller store sykdomsutgifter etter gamle regler, må det stemme.
• Utenlandske forhold. Bodde vedkommende deler av året i utlandet eller hadde pensjon derfra, må det være riktig ført.

Oppdager dere feil etter at oppgjøret er kommet, kan skattemeldingen endres i ettertid, på samme måte som ellers. Hvordan det foregår, står i artikkelen om endring og tilleggsmelding.

Penger til gode: de hører til boet

Viser oppgjøret at den avdøde har betalt for mye skatt, er pengene en del av dødsboet, akkurat som saldoen på brukskontoen. De skal fordeles sammen med resten av arven, ikke tas ut av den som først ser dem.

Det praktiske problemet er ofte kontoen. Skatteetaten betaler til det kontonummeret som er registrert, og har de ikke et kontonummer, kan de ikke betale ut, og det kommer et brev i stedet. Er den avdødes konto avsluttet eller sperret, bør dere spørre Skatteetaten om hvordan pengene skal utbetales, før dere avslutter kontoen. Hvordan utbetalingen fungerer i vanlige tilfeller, står i artikkelen om utbetaling til konto.

To ting kan gjøre beløpet mindre enn skatteberegningen viste. Tilgodebeløp under 100 kroner utbetales ikke. Og hadde den avdøde gjeld til det offentlige, kan pengene gå til å dekke den gjennom motregning. Se hvem tok skattepengene? hvis beløpet er lavere enn ventet.

Restskatt: boets gjeld, med vanlige frister

Viser oppgjøret restskatt, er det en gjeld den avdøde hadde. Den dekkes av boet, og fristene er de samme som for alle andre. For inntektsåret 2025 gjelder dette:

Restskatt deles i to terminer når den er 1 000 kroner eller mer. Er totalen under 100 kroner, inkludert renter, trenger den ikke betales. Faller forfallet på en helg, kan dere betale mandagen etter.

Restskatten betales til Skatteetatens konto 7694 05 24802 med KID. Bruk opplysningene som står på fakturaen, så havner betalingen riktig. Framgangsmåten står i artikkelen om å betale restskatt med nettbank, KID og kontonummer.

Hvorfor dere bør vente med å fordele alt

Det enkleste rådet i hele artikkelen er dette: fordel ikke hver krone før skatten er gjort opp for begge de åpne årene. Når arven er fordelt og restskatten kommer, må noen dekke den, og da er det tungvint å samle inn penger fra flere søsken. Hvordan ansvaret for gjeld fordeles etter et skifte, avhenger av hvordan boet er gjort opp. Det er det arve- og skiftereglene, ikke skattereglene, som avgjør.

Regneeksempel: hvor mye bør holdes igjen?

Arnes tre barn ser i skatteberegningen for 2025 at det ligger an til en restskatt på rundt 6 000 kroner. De vet også at farens pensjon for januar og deler av februar 2026 skal gjøres opp i 2027. De velger å la 15 000 kroner stå igjen på boets konto til begge oppgjørene er kommet. Viser det seg at det blir penger til gode i stedet, fordeles restbeløpet senere. Beløpet er et eksempel. Poenget er at en liten reserve er langt enklere enn en innkreving blant arvingene i etterkant.

1. Finn skatteberegningen for det året som mangler oppgjør. Den gir en pekepinn, ikke et endelig tall.
2. Merk av 1. desember. Senest da skal oppgjøret for inntektsåret 2025 være kommet.
3. Husk dødsåret. Inntekten fra 1. januar til dødsfallet gjøres opp året etter.
4. Hold igjen en reserve til begge oppgjørene er kjent.
5. Utpek én person til å følge med på post og frister.

Skatt for arvingene: ingen arveavgift, men gevinsten følger med

Arveavgiften ble avviklet 1. januar 2014. Arvingene betaler derfor ikke skatt av selve arven. Men det finnes en regel som mange først blir kjent med når de selger det de har arvet: skattemessig kontinuitet. Etter skatteloven § 9-7 trer dødsbo og arvinger inn i den avdødes inngangsverdier og andre skatteposisjoner. En gevinst som har bygd seg opp mens den avdøde eide noe, blir skattlagt når arvingen selger.

Et eksempel: Arne kjøpte aksjer for 100 000 kroner for mange år siden, og de er nå verdt 400 000 kroner. Selger datteren dem, regnes gevinsten fra Arnes kjøpesum, ikke fra verdien da hun arvet dem. Aksjegevinster skattlegges med en effektiv sats på 37,84 prosent både for 2025 og 2026, så en gevinst på 300 000 kroner kan gi 113 520 kroner i skatt før skjermingsfradrag. Tallene er et eksempel.

Viktig unntak: for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk gjelder ikke kontinuiteten når den avdøde selv kunne ha solgt eiendommen uten gevinstskatt. Da får arvingen markedsverdien som inngangsverdi. Mer om dette i artikkelen om skatt ved arv og gave, og om salget i skatt ved salg av bolig og eiendom.

Når ektefellen sitter igjen

For en gjenlevende ektefelle kommer skattespørsmålene fra to kanter: den avdødes oppgjør og sitt eget. Er dere gift, kan den enes restskatt gjøre at også den andre får oppgjøret senere. Hvorfor, står i artikkelen om ektefeller og skatteoppgjøret. Inntekten i husholdningen endrer seg dessuten ofte etter et dødsfall. Da er det verdt å se på om skattekortet for resten av året fortsatt treffer.

Dette er generell informasjon. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten, også for et dødsbo, og ved tvil om skiftet bør dere snakke med tingretten eller en advokat.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.