Skatt ved arv og gave: ingen arveavgift, men skatten kan komme når du selger

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 7. september 2025Oppdatert 25. september 2026

Du betaler ikke skatt når du arver eller får en gave i Norge. Arveavgiften ble avskaffet for arv og gaver fra 1. januar 2014. Men for aksjer, fond, utleieboliger og andre verdier overtar du den tidligere eierens kjøpspris, og dermed også skatten på verdistigningen, som kommer den dagen du selger. For bolig og hytte som den avdøde eller giveren kunne solgt skattefritt, gjelder et viktig unntak: da starter du med dagens markedsverdi.

Arv og gaver er ofte store øyeblikk i en families økonomi. Kanskje du arver foreldrenes leilighet, får aksjer av besteforeldrene eller hjelp til egenkapitalen når du skal kjøpe bolig. Mange tror enten at alt er skattefritt, eller at staten tar en del med én gang. Begge deler er feil. Her går vi gjennom hva som skjer skattemessig, med eksempler som viser hvor forskjellig det kan slå ut. Dette er generell informasjon, og det er Skatteetaten som fastsetter skatten i din sak. Ved store verdier kan det være lurt å få hjelp.

Ingen arveavgift i Norge

Arveavgiften ble avskaffet i 2014. Arveavgiftsloven ble opphevet med virkning for gaver gitt 1. januar 2014 eller senere og for arv etter dødsfall fra samme dato. Du betaler altså ingen skatt eller avgift når du mottar arv eller gave, verken i penger, aksjer eller eiendom. Det kommer ingen regning fra Skatteetaten fordi du har arvet.

Men det betyr ikke at overføringen er uten skattemessige følger. Verdiene har en skattehistorie, og den følger ofte med.

Kontinuitetsprinsippet

Hovedregelen står i skatteloven § 9-7 første ledd: dødsbo og enearving skal «tre inn i arvelaters inngangsverdier, skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt og øvrige skattemessige posisjoner». Det kalles skattemessig kontinuitet. Den som mottar en gave, trer på samme måte inn i giverens posisjon.

I praksis betyr det at du overtar det giveren eller den avdøde betalte for eiendelen. Når du selger, regnes gevinsten fra den prisen, ikke fra verdien da du fikk eiendelen. Hele verdistigningen gjennom giverens eiertid kan dermed bli skattlagt hos deg. Samtidig overtar du skjermingsgrunnlaget på aksjer, så skjermingsfradraget følger også med.

Unntaket for bolig, hytte og gårdsbruk

Dette er punktet som oftest blir gjengitt feil, også i eldre versjoner av denne artikkelen. Skatteloven § 9-7 femte ledd sier at kontinuitet ikke gjelder for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, når arvelater eller giver kunne ha solgt eiendommen uten gevinstbeskatning. Da får du i stedet eiendommens omsetningsverdi som inngangsverdi, og den skjulte gevinsten forsvinner.

Om giveren kunne solgt skattefritt, avgjøres etter de vanlige reglene. For en bolig betyr det at eieren hadde eid den i mer enn ett år og bodd i den minst ett av de to siste årene. For en fritidsbolig må den ha vært eid i mer enn fem år og brukt som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene.

Arv av bolig og fritidseiendom

Bolig og hytte utgjør en stor del av mange arveoppgjør. Har den avdøde bodd i boligen selv, er det gode sjanser for at unntaket gjelder, og da kan arvingene selge uten at den gamle verdistigningen blir skattlagt. Har boligen derimot vært leid ut i lang tid, eller har arvelater flyttet på sykehjem og ikke bodd der de siste årene, må det sjekkes nøye. Brukshindring på grunn av helse kan i noen tilfeller regnes som botid.

Du kan lese mer om reglene i artikkelen hvordan skatt fungerer ved salg av bolig og eiendom.

Eksempel på arv: samme leilighet, to utfall

Kari arver en leilighet etter faren. Han kjøpte den for 800 000 kroner, og i dag er den verdt 2,5 millioner kroner.

Utfall 1: Faren bodde i leiligheten. Han hadde eid den i mange år og bodde der til han døde. Han kunne altså solgt den skattefritt. Da gjelder unntaket, og Karis inngangsverdi blir markedsverdien, 2,5 millioner. Selger hun for 2,5 millioner, er det ingen gevinst og ingen skatt. Selger hun senere for 2,7 millioner uten selv å ha bodd der, er det bare verdistigningen på 200 000 kroner etter arven som kan bli skattepliktig: 200 000 × 22 % = 44 000 kroner.

Utfall 2: Faren leide den ut. Han bodde et annet sted og hadde leid ut leiligheten i mange år. Da kunne han ikke solgt skattefritt, og kontinuitet gjelder. Kari overtar inngangsverdien på 800 000 kroner. Selger hun for 2,5 millioner, er gevinsten 1,7 millioner, og skatten 1 700 000 × 22 % = 374 000 kroner, med mindre hun selv oppfyller kravene til skattefritt salg før hun selger.

Tallene er eksempler for inntektsåret 2025 og 2026, der gevinst på eiendom skattlegges med 22 %. Kostnader ved salget og dokumenterte påkostninger reduserer gevinsten.

Arv av aksjer og fond

For aksjer og fond gjelder kontinuitet fullt ut. Du overtar inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget. Kjøpte bestemor aksjene billig for flere tiår siden, kan skatten bli betydelig den dagen du selger. Gevinst på aksjer skattlegges effektivt med 37,84 % både i 2025 og 2026, fordi gevinsten ganges med 1,72 før den skattlegges med 22 %.

Mer detaljer om dette finner du i artikkelen skatt på aksjer og fond. Hvordan du kontrollerer arvede aksjer i skattemeldingen, står i sjekklisten for aksjer og fond i skattemeldingen.

Eksempel på gave

Ola gir sønnen aksjer han selv kjøpte for 100 000 kroner. I dag er de verdt 300 000 kroner. Sønnen betaler ingen skatt når han får aksjene. Selger han dem senere for 350 000 kroner, regnes gevinsten fra Olas inngangsverdi, altså 250 000 kroner. Skatten blir 250 000 × 37,84 % = 94 600 kroner før et eventuelt skjermingsfradrag. Hadde Ola i stedet solgt aksjene selv og gitt bort pengene, ville Ola betalt skatten av gevinsten, og sønnen fått et beløp uten skattehistorie.

Arv av gjeld og dødsboets skatteoppgjør

Arv handler ikke bare om verdier. Har den avdøde gjeld, må den gjøres opp før arven fordeles. Overtar arvingene et lån sammen med en eiendel, overtar de også renteutgiftene, og rentene gir fradrag i alminnelig inntekt på vanlig måte, verdt 22 %.

Dødsboet får også et siste skatteoppgjør for den avdøde, og det kan gi både restskatt og penger til gode som påvirker hva som er igjen til arvingene. Tilleggsskatt fastsettes ikke når den skattepliktige er død. Hvordan dette oppgjøret fungerer, står i artikkelen om skatteoppgjør etter dødsfall og for dødsbo.

Gaver i levende live

Gaver mellom privatpersoner er skattefrie for mottakeren. Men kontinuitet gjelder også her når gaven er aksjer, fond, en utleiebolig eller andre eiendeler med en skattehistorie. Mottakeren overtar giverens inngangsverdi, og skatten på verdistigningen kommer ved et senere salg.

Penger er den enkleste gaven. De har ingen inngangsverdi å overta, og mottakeren kan bruke dem fritt. Settes pengene i banken eller i fond, blir avkastningen skattepliktig på vanlig måte fra da av.

Gaver til barn

Mange foreldre vil hjelpe barna inn på boligmarkedet mens de lever. En pengegave til egenkapital er skattefri for barnet. Gir foreldrene bort en bolig de selv har bodd i og kunne solgt skattefritt, gjelder unntaket fra kontinuitet, og barnet starter med markedsverdien. Er det en utleieleilighet foreldrene ikke har bodd i, følger den latente gevinsten med til barnet.

Den gamle tommelfingerregelen om at foreldre ikke kan «rydde opp» i en latent gevinst ved å gi bort boligen, stemmer derfor bare for boliger som ikke oppfyller kravene til skattefritt salg. Vurder også om en gave påvirker arveoppgjøret mellom søsken. Det er et arverettslig spørsmål, ikke et skattespørsmål.

Gave mellom ektefeller og samboere

Gaver mellom ektefeller utløser ingen skatt eller avgift for mottakeren, og det samme gjelder mellom samboere. Overføres en bolig, aksjer eller andre større verdier, følger den samme logikken som over: mottakeren overtar giverens skattemessige posisjon, med unntaket for bolig og hytte som kunne vært solgt skattefritt. Går forholdet i stykker, kan delingen av verdiene reise skattespørsmål. Se artikkelen om skilsmisse og skatteoppgjøret.

Overføring av næringsvirksomhet

Arver du eller får du et enkeltpersonforetak eller aksjer i et aksjeselskap, gjelder også kontinuitet. Du overtar de skattemessige verdiene og posisjonene, for eksempel inngangsverdier og negativ beregnet personinntekt. Slike overføringer kan være kompliserte, særlig når virksomheten har mange eiendeler. Da er det ofte lurt å bruke regnskapsfører eller revisor.

Gaver til veldedighet

Gir du penger til frivillige organisasjoner, kan du få fradrag i alminnelig inntekt. Etter skatteloven § 6-50 gis fradraget bare når gaven er minst 500 kroner i året, og du kan samlet trekke fra høyst 25 000 kroner årlig, både for 2025 og 2026. Fradraget er verdt 22 %, så en gave på 25 000 kroner gir 5 500 kroner i lavere skatt. Organisasjonen må oppfylle vilkårene for ordningen. Mer om dette i artikkelen om gavefradrag.

Arv og gaver fra utlandet

Norge har ingen arveavgift, men andre land kan ha det. Arver du fra en slektning i et land med arveskatt, kan det landet kreve sin del etter egne regler. Er du skattemessig bosatt i Norge, skal eiendelene med i skattemeldingen din fra du overtar dem, og avkastning og gevinster skattlegges i Norge. Ved store verdier i utlandet er det ofte verdt å få profesjonell hjelp.

Dokumentasjon og rapportering

Selv om arv og gaver ikke utløser skatt med én gang, må du ha orden på papirene. Ta vare på dokumentasjon av inngangsverdien, kjøpsdatoen og skjermingsgrunnlaget, og på hva som var giverens bo- og brukstid for bolig og hytte. Det er dette som avgjør om du overtar en latent gevinst eller starter med markedsverdien. Salget kan komme mange år etter at du fikk eiendelen, og da er det vanskelig å finne opplysningene.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.