Pensjonist: derfor overrasker skatteoppgjøret – flere utbetalere, overgangsåret og formuen

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Pensjonister får oftere enn andre et skatteoppgjør de ikke ventet. Den vanligste grunnen er at pensjonen kommer fra flere steder, for eksempel Nav og en tjenestepensjonsordning, som trekker skatt hver for seg. Skatten beregnes likevel av summen, og skatten på summen er høyere enn skatten på hver del. Er ikke alle utbetalingene med i anslaget skattekortet bygger på, blir det trukket for lite. I tillegg kommer overgangsåret fra lønn til pensjon og formuesskatt og renter på sparepengene, som lett blir glemt når skattekortet lages.

Anne-Lise i Skien har alltid fått litt igjen på skatten. Så gikk hun av med pensjon, og det første oppgjøret etterpå viste restskatt. Hun hadde ikke tjent mer, snarere mindre. Mange pensjonister kjenner seg igjen. Det er sjelden noen har gjort feil. Det handler om hvordan skatten på pensjon er bygget opp, og om at flere utbetalere som ikke ser hverandre, skal treffe én samlet skatt. Tallene i denne artikkelen gjelder inntektsåret 2025, altså skatteoppgjøret som kommer i 2026.

Slik skattlegges pensjon for 2025

Pensjon skattlegges ikke helt som lønn. Den har lavere trygdeavgift, et lavere minstefradrag og, for alderspensjon og AFP, et eget fradrag direkte i skatten. Dette er tallene for skatteoppgjøret i 2026:

Minstefradrag for pensjon, 2025

40 %, høyst 73 150 kr

Personfradrag, 2025

108 550 kr

Skatt på alminnelig inntekt

22 %

Trygdeavgift på pensjon

5,1 %

Skattefradrag for pensjonsinntekt, 2025

inntil 36 000 kr, trappes ned over grensene 276 400 og 422 950 kr

Trinnskatt, 2025

1,7 % fra 217 401 kr, 4,0 % fra 306 051 kr

Skattefradraget for pensjonsinntekt etter skatteloven § 16-1 gjelder alderspensjon fra folketrygden, AFP, supplerende stønad til personer over 67 år med kort botid og tilsvarende pensjon fra andre EØS-land. Det gis i inntektsskatt og trygdeavgift. Hvor raskt det trappes ned, beregner Skatteetaten, og vi tar det derfor ikke med i regneeksemplene under. En gjennomgang av skatten på ulike ytelser finner du i artikkelen om skatt på pensjon og trygdeytelser.

Flere utbetalere: skatten på summen er ikke summen av skattene

Mange pensjonister har to eller tre kilder: alderspensjon fra Nav, tjenestepensjon fra en offentlig eller privat ordning og kanskje AFP eller en privat spareavtale. Alle bruker det samme skattekortet, men hver av dem trekker bare av det de selv betaler ut. Skatten beregnes derimot av alt samlet. Da brukes personfradraget én gang, minstefradraget har ett tak, og trinnskatten regnes av totalen.

Regneeksempel: Per har pensjon fra to steder

Per er 72 år og bor i Kristiansand. I 2025 fikk han 260 000 kroner i alderspensjon fra Nav og 140 000 kroner i tjenestepensjon. Tabellen viser skatten hvis hver pensjon hadde vært hans eneste inntekt, og skatten på summen. Eksempel for inntektsåret 2025, før skattefradraget for pensjonsinntekt.

Hver for seg ser de to pensjonene ut til å gi rundt 38 350 kroner i skatt. Samlet gir de 73 691 kroner, altså over 35 000 kroner mer. Forskjellen kommer av at personfradraget og minstefradraget bare kan brukes én gang, og at tjenestepensjonen løfter Per inn i trinn 2 i trinnskatten. Tas skattefradraget for pensjonsinntekt med, blir tallene lavere, men gapet blir ikke mindre, fordi fradraget også gis én gang og trappes ned når inntekten øker.

Slik skal det være, og det er ikke en feil. Poenget er at skattekortet må kjenne begge pensjonene. Bygger anslaget bare på Nav-pensjonen, for eksempel fordi tjenestepensjonen startet eller økte etter at kortet ble laget, blir summen av trekkene for lav. Differansen kommer som restskatt. Hvordan Nav og pensjonsordningene trekker, står i artikkelen om skattetrekk på Nav-ytelser og pensjon.

Overgangsåret: minstefradraget forsvinner nesten

Året du går fra lønn til pensjon, er det året skattekortet oftest bommer. Kortet ble laget ut fra et anslag, gjerne før du bestemte deg for datoen. Og det er et regnestykke i overgangsåret som få er klar over: har du både lønn og pensjon samme år, får du minstefradrag for begge, men samlet aldri mer enn taket for lønn, etter skatteloven § 6-32. For 2025 er det taket 92 000 kroner.

Regneeksempel: Anne-Lise gikk av 1. juli 2025

Anne-Lise tjente 310 000 kroner i lønn fra januar til juni. Fra juli fikk hun til sammen 180 000 kroner i pensjon fra Nav og tjenestepensjonsordningen. Tallene er et eksempel for inntektsåret 2025.

Fordi lønnen alene fylte hele taket, ga pensjonen henne ikke én krone ekstra i minstefradrag. Er ikke dette fanget opp i skattekortet, er det en sannsynlig kilde til restskatt. Trygdeavgiften er også ulik: lønnen hennes har 7,7 prosent, pensjonen 5,1 prosent. Samme mekanisme gjelder hvis du fortsetter å jobbe ved siden av pensjonen. Det har vi regnet på i artikkelen om pensjon og lønn samtidig.

Formuen og sparepengene

Mange pensjonister har nedbetalt bolig og sparepenger i banken. Det gir to poster i oppgjøret som lett blir glemt når du anslår inntekten for skattekortet. Den ene er formuesskatten. For inntektsåret 2025 er bunnfradraget 1 760 000 kroner for enslige og 3 520 000 kroner for ektefeller samlet, og skatten er 1,0 prosent av det som overstiger, 1,1 prosent i det øverste trinnet. Primærboligen regnes med 25 prosent av verdien opp til 10 millioner kroner, mens bankinnskudd regnes fullt ut.

Et eksempel: Per er enslig og eier boligen han bor i. Markedsverdien i skattemeldingen er 5 000 000 kroner, og for formuesskatten regnes den som 1 250 000 kroner. I tillegg har han 1 000 000 kroner i banken. Nettoformuen blir 2 250 000 kroner, og 490 000 kroner av den ligger over bunnfradraget. Det gir 4 900 kroner i formuesskatt for 2025. Har sparepengene vokst, eller er ektefellen død slik at det bare er ett bunnfradrag, kan formuesskatten dukke opp for første gang. Satsene står i artikkelen om formuesskatt og bunnfradrag.

Den andre posten er renteinntektene. Renter på bankinnskudd skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent, men banken trekker ikke skatt av dem. Med høyere renter og mye på konto kan det bli et beløp som merkes i oppgjøret.

Når oppgjøret gir mindre enn ventet

Den motsatte overraskelsen er at det blir mindre tilbake. Som pensjonist trenger du ikke å levere skattemeldingen hvis den er riktig og fullstendig. Mange åpner den derfor aldri. Men fradrag som ikke er fylt ut, får du ikke. Et typisk eksempel er gaver til frivillige organisasjoner: gaver på minst 500 kroner i året gir fradrag, inntil 25 000 kroner. Sjekk at gavene står der. Hva som kreves for fradraget, står i artikkelen om gavefradraget. Andre forklaringer på et lavere beløp enn ventet finner du i restskatt uten at du endret noe.

Slik unngår du det neste gang

Skattekortet du har nå, gjelder inntektsåret 2026. Du kan fortsatt gjøre noe med det:

1. Finn alle utbetalere. Nav, tjenestepensjonsordningen, AFP, private avtaler og eventuell lønn.
2. Legg inn summen for hele året når du endrer skattekortet, ikke bare det Nav betaler. Se endre skattekort midt i året.
3. Ta med formue og renteinntekter hvis de er betydelige.
4. Betal tilleggsforskudd hvis du ser at det er trukket for lite. For inntektsåret 2026 må det være betalt senest 31. mai 2027, til kontonummer 7694 05 24802 med egen KID.

Har du allerede fått restskatt for 2025, forfalt terminene 20. august og 24. september 2026 hvis oppgjøret kom før sommeren. Kommer det i august eller senere, forfaller første termin tre uker etter oppgjøret. Datoene står samlet i forfallskalenderen for restskatt.

Får du uføretrygd og ikke alderspensjon, gjelder andre regler for trygdeavgift og pensjonsfradrag. Se uføretrygd og restskatt. Har du flyttet til utlandet, kan det trekkes 15 prosent kildeskatt av pensjonen, og skatteavtalen med landet avgjør om Norge kan skattlegge den. Mer om det i skatt ved utenlandsopphold. Tallene her er eksempler og generell informasjon. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.