Fradrag som ikke finnes (lenger): ti påstander om skattefradrag, sjekket mot reglene for 2025 og 2026

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Flere fradrag som mange fortsatt regner med, finnes ikke lenger, eller har aldri fantes for vanlige lønnstakere. Særfradraget for enslige forsørgere ble avviklet i 2023, særfradraget for alder og uførhet i 2015, og hjemmekontor gir ikke eget fradrag når du er ansatt. Andre fradrag finnes, men er mindre eller strammere enn ryktet sier. Her er ti påstander, og hva som faktisk gjelder for inntektsårene 2025 og 2026.

Skattefradrag lever lenge i hukommelsen. En kollega fikk det en gang, en foreldregenerasjon hadde det i mange år, en gammel nettside forklarer det fortsatt som om ingenting har skjedd. Resultatet er folk som leter etter en post i skattemeldingen som ikke er der, eller som fører et fradrag de ikke har krav på. Det siste kan koste mer enn det smaker. Hver påstand under er sjekket mot lovteksten og Skatteetatens regler, og vi oppgir hjemmelen der det finnes en.

Oversikt: ti påstander på ett blikk

Fradrag som er avviklet

1. «Enslige forsørgere har eget særfradrag»

Ikke lenger. Særfradraget for enslige forsørgere sto i skatteloven § 6-80 og ble opphevet med virkning fra 1. mars 2023. Det finnes ikke for inntektsåret 2025 eller 2026, og det skal ikke ligge inne i noen skatteberegning for disse årene. I stedet ble den utvidede barnetrygden fra Nav økt. Den kommer som en utbetaling, ikke som et fradrag i skattemeldingen. Hvordan barnetrygden virker, forklarer Barnetrygd.com nærmere, og hvilke skatteregler som gjelder for enslige forsørgere i dag, står i enslig forsørger: fradrag og skatt i dag.

2. «Pensjonister og uføre har særfradrag for alder og uførhet»

Nei. Særfradraget for alder og uførhet i skatteloven § 6-81 ble opphevet fra og med inntektsåret 2015. Pensjonister har i dag et annet fradrag: skattefradraget for pensjonsinntekt, som for 2025 er på inntil 36 000 kroner og for 2026 inntil 39 100 kroner. Det trekkes rett fra skatten, men trappes ned når pensjonen blir høyere. Det er altså et annet fradrag enn det gamle særfradraget, og det virker på en annen måte.

3. «Alle med store sykdomsutgifter får særfradrag»

Nei, men ordningen er heller ikke helt borte, og det er det som skaper forvirringen. Paragrafen ble opphevet fra 2012, men en overgangsforskrift gir fortsatt fradrag med 67 prosent av utgiftene til dem som fikk særfradraget både i 2010 og i 2011. Er du blitt syk senere, har du ikke rett til det. Hvem som er med, og hvordan det regnes, står i særfradrag for sykdomsutgifter: hvem har det ennå?

Fradrag som aldri har gjeldt for vanlige ansatte

4. «Jeg har hjemmekontor, så jeg får fradrag»

Ikke når du er lønnstaker. Takseringsreglene for inntektsåret 2025 åpner for et standardfradrag på 2 192 kroner for den delen av egen bolig som brukes i ervervsvirksomhet, men de sier også rett ut at for lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget. Den ansatte som jobber hjemmefra to dager i uken, får altså ikke noe ekstra fradrag for det.

Det florerer også et annet tall: 1 850 kroner. Det gjelder skattefri godtgjørelse som arbeidsgiveren kan betale, og er en helt annen ordning enn et fradrag i skattemeldingen. Hvem som faktisk kan få fradrag for hjemmekontor, går vi gjennom i hjemmekontor: hvem får fradrag – og hvem ikke?

5. «Alle unge får arbeidsfradrag fra 2026»

Nei. Arbeidsfradraget for unge er en prøveordning fra inntektsåret 2026, og den gjelder omtrent 100 000 tilfeldig uttrukne personer født mellom 1991 og 2006. Trekningen er avsluttet. Er du ikke trukket ut, har du ikke fradraget. Den som er med, får det beregnet automatisk i skattekortet. Detaljene står i arbeidsfradrag for unge: hvem får det?

6. «Utenlandske arbeidstakere på kildeskatt kan føre fradrag»

Ikke på kildeskatteordningen for lønn (PAYE), der skatten er 25 prosent av lønnen. De som skattlegges etter denne ordningen, får ingen skattemelding og kan ikke kreve fradrag, heller ikke for renter, reiser eller fagforening. De som vil ha fradrag, må ut av ordningen og over på vanlig skatt. Hvordan det gjøres, og hvem som kan velge, står i skattekort for utenlandske arbeidstakere.

Fradrag som finnes, men er mindre enn ryktet

7. «Foreldrefradraget er 25 000 kroner»

For inntektsåret 2025 stemmer det for første barn under 12 år, med 15 000 kroner for hvert barn i tillegg. For 2026 er fradraget kuttet til 15 000 kroner for første barn og 10 000 kroner for hvert av de neste. Bare for barn over 12 år med særskilt behov for omsorg eller pleie er grensen fortsatt 25 000 kroner i 2026. Kuttet gjelder skattemeldingen for 2026, som kommer våren 2027. Regn på egne tall i foreldrefradrag.

8. «Du får reisefradrag for all kjøring til jobben»

Nei. Avstanden må være minst 2,5 kilometer hver vei, og fradraget gis bare for den delen som overstiger et bunnbeløp. For inntektsåret 2025 er bunnbeløpet 15 250 kroner, for 2026 er det 12 000 kroner. Har du kort vei til jobben, kan hele reiseutgiften forsvinne i bunnbeløpet. Slik regner du ut fradraget: reisefradrag.

9. «Alle gaver til gode formål gir fradrag»

Nei. Skatteloven § 6-50 gir fradrag bare når gaven til en frivillig organisasjon er på minst 500 kroner i løpet av året, og aldri for mer enn 25 000 kroner til sammen. Penger til innsamlinger for privatpersoner gir ikke fradrag i det hele tatt. Slik sjekker du at din gave er kommet med: gavefradrag.

10. «Minstefradraget for lønn og pensjon er slått sammen»

Nei. Det er fortsatt to atskilte minstefradrag, ett for lønn og trygd og ett for pensjon. Satsene er uendret, og bare de øvre grensene er justert: 92 000 kroner for lønn i 2025 og 95 700 kroner i 2026. Har du både lønn og pensjon, får du summen av begge, men aldri mer enn grensen for minstefradrag i lønn. Tallene for begge år står i personfradrag og minstefradrag.

Og ett fradrag som ikke er et fradrag på den måten du tror

IPS omtales ofte som en måte å «spare skatt» på. Du får fradrag når du setter inn, men uttakene skattlegges som alminnelig inntekt når du tar dem ut fra 62 år. Skatten blir utsatt, ikke borte. Det kan fortsatt lønne seg, men av andre grunner enn mange tror. Vi har regnet på det i IPS: hva er fradraget verdt for deg?

Hvorfor det er verdt å rydde

Fører du et fradrag du ikke har krav på, er det en feil i skattemeldingen. Skatteetaten kan rette det, og i verste fall kan det bli tilleggsskatt, som normalt er 20 prosent av skattefordelen feilen ville gitt. Det finnes unntak, blant annet når feilen er unnskyldelig eller tilleggsskatten blir under 1 000 kroner, men det er ikke noe å satse på. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din, og det du leser her, er generell informasjon.

Det motsatte skjer også: folk lar være å føre fradrag de faktisk har, fordi de har hørt at «det er fjernet». De vanligste feilene begge veier er samlet i vanlige feil å unngå i skattemeldingen, og alt som faktisk kan trekkes fra, står i oversikten over fradragsmuligheter.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.