Skattekort for utenlandske arbeidstakere: kildeskatt eller vanlig skatt i 2026?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Kommer du fra utlandet for å jobbe i Norge, trenger du et skattekort før første lønn. Uten det skal arbeidsgiveren trekke 50 prosent. Mange utenlandske arbeidstakere kan velge mellom to ordninger: kildeskatt, der du betaler 25 prosent av lønnen og er ferdig, eller vanlig skatt med skattemelding og fradrag. For inntektsåret 2026 er vanlig skatt billigst for de fleste med lønn under rundt 667 600 kroner, forutsatt at du får fullt personfradrag og minstefradrag. Kildeskatt er enklere, men gir ingen fradrag.

Det første året i et nytt land er fullt av skjemaer, og skatten er ofte det siste folk rekker å tenke gjennom. Da er det lett å bli værende i den ordningen man havnet i, uten å vite at et annet valg kunne gitt flere tusen kroner mer i lommen. Denne artikkelen handler om det valget, og om rekkefølgen du bør gjøre ting i. Skattereglene for utenlandsopphold generelt, som bosted og skatteavtaler, er forklart i artikkelen om skatt ved utenlandsopphold, arbeid eller flytting.

Før første lønn: skattekortet må være på plass

Har arbeidsgiveren ikke skattekortet ditt når lønnen skal utbetales, sier skattebetalingsloven § 5-5 at det skal trekkes 50 prosent. En elektriker med 40 000 kroner i månedslønn får da bare 20 000 kroner utbetalt. Det som er trukket for mye, kan du få igjen senere, men det hjelper lite når husleien skal betales.

Derfor lønner det seg å ordne skattekortet så tidlig som mulig, helst før du begynner å jobbe. Hvordan du søker, hvilke dokumenter du trenger, og om du for eksempel trenger D-nummer, beskriver Skatteetaten på sine sider om skattekort. Møter du opp på et skattekontor, må du bestille time på forhånd. Det gjør du via Skatteetatens side for å bestille tid.

Telefon i Norge

800 80 000 (gratis), tastevalg 2 for skattekort

Telefon fra utlandet

+47 22 07 70 00

Åpningstid telefon

09.00–15.00 alle hverdager

E-post

Skatteetaten tar ikke imot e-post; skriftlige henvendelser sendes etter innlogging

Oppmøte

Bare etter timebestilling

To ordninger: slik skiller de seg

Kildeskatteordningen, ofte kalt PAYE (pay as you earn), er laget for dem som kommer for å jobbe i en periode. Arbeidsgiveren trekker en fast sats, og dermed er skatten betalt. Vanlig skatt er ordningen alle som bor fast i Norge har: skattekort med trekk, skattemelding om våren og skatteoppgjør etterpå.

Satsen på 25 prosent står i Stortingets skattevedtak og er den samme for 2025 og 2026. Den er en samlet sats som også dekker trygdeavgiften. Er du ikke trygdeavgiftspliktig i Norge, for eksempel fordi du etter EØS-reglene i forordning (EF) nr. 883/2004 er medlem i trygden i hjemlandet, reduseres satsen tilsvarende. For 2026 blir den da 17,4 prosent (25 minus 7,6). Hjemmelen for ordningen er skatteloven kapittel 20.

Når lønner kildeskatt seg?

Kildeskatt er en flat sats. Vanlig skatt er lav på de første kronene, fordi personfradraget og minstefradraget gjør at en del av lønnen blir skattefri, og den stiger etter hvert. Derfor er vanlig skatt billigst for lave og middels lønninger, mens kildeskatt kan lønne seg når lønnen nærmer seg taket.

Tabellen er et eksempel for inntektsåret 2026. Vanlig skatt er regnet med fullt personfradrag (114 540 kroner) og minstefradrag (inntil 95 700 kroner), trygdeavgift på 7,6 prosent og vanlig kommunesats. Andre fradrag, som renter eller pendlerfradrag, er ikke med. Har du slike fradrag, flytter grensen seg oppover, og vanlig skatt blir billigst for flere.

Et regnestykke som er verdt å legge merke til: er du ikke trygdeavgiftspliktig i Norge, faller trygdeavgiften bort i begge kolonnene. Kildeskatten blir 17,4 prosent, og vanlig skatt blir 7,6 prosent av lønnen lavere. Grensen der de to er like, havner da på det samme stedet, rundt 667 600 kroner.

Regneeksempel: Rasa fra Litauen

Rasa er sykepleier fra Litauen og begynner på et sykehjem i Norge i januar 2026. Hun skal bli i minst to år og får 480 000 kroner i årslønn. Med kildeskatt betaler hun 120 000 kroner. Med vanlig skatt blir det rundt 103 900 kroner, altså over 16 000 kroner mindre. Hun er også medlem av et norsk fagforbund, og med vanlig skatt får hun fradrag for kontingenten. Med kildeskatt ville hun ikke fått det. Se mer om det i artikkelen om fradrag for fagforeningskontingent.

For Rasa er vanlig skatt det klare valget. For en kollega med høy lønn og kort opphold kan det se annerledes ut, og da kan enkelheten ved kildeskatt veie tyngre enn noen tusenlapper.

Bosted: når regnes du som bosatt?

Om du er skattemessig bosatt i Norge, avgjøres etter skatteloven § 2-1. Du blir bosatt hvis du oppholder deg her i mer enn 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller mer enn 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder. Bostedet begynner først i det inntektsåret der oppholdet passerer antallet dager.

Bosted har to følger for valget ditt. For det første skal en som er bosatt, skatte av all inntekt, også inntekt fra utlandet. For det andre faller muligheten for kildeskatt bort når du har vært skattemessig bosatt i Norge i mer enn ett år. Kildeskatt er derfor en ordning for de første årene, ikke for resten av livet. Hvordan det første skatteoppgjøret ditt ser ut, står i artikkelen om ditt første skatteoppgjør i Norge.

Slik velger du, i riktig rekkefølge

1. Finn ut om du kan bruke kildeskatt. Har du næringsinntekt, jobber på skip eller sokkel, eller har vært bosatt i Norge i mer enn ett år, er svaret nei. Ligger lønnen over 725 050 kroner i 2026, er svaret også nei.
2. Anslå lønnen for året. Bruk tabellen over. Under rundt 667 600 kroner er vanlig skatt som regel billigst.
3. Tenk på fradragene. Har du lån med renter, pendler hjem eller betaler fagforeningskontingent, gir vanlig skatt fradrag for det. Pendlere som oppfyller vilkårene, kan for eksempel få fradrag for kost og losji. For 2026 er kostsatsen 400 kroner per døgn for hybel uten kokemulighet, pensjonat eller brakke, mens pendlere som kan lage mat selv, ikke får kostfradrag. Reglene står i artikkelen om pendlerfradrag.
4. Vurder hvor mye papirarbeid du vil ha. Med kildeskatt slipper du skattemelding. Med vanlig skatt må du kontrollere skattemeldingen hvert år, og du kan få restskatt eller penger tilbake.
5. Si fra i tide. Du kan gå ut av kildeskatteordningen ved ID-kontroll, når du søker om skattekort, eller senere. Fristen er 31. desember tre år etter inntektsåret. For inntektsåret 2026 er det 31. desember 2029.

Trygdeavgift og A1-blanketten

Hvilket lands trygdeordning du tilhører, er et eget spørsmål, skilt fra skatten. Innen EØS avgjøres det etter forordning (EF) nr. 883/2004. A1-blanketten dokumenterer hvilket lands trygdelovgivning du er omfattet av. Men et A1 fra utenlandske myndigheter er ikke alene nok til å slippe norsk trygdeavgift, og Skatteetaten og Nav har ulike regler for hva som regnes som bosatt. Tror du at du ikke skal betale trygdeavgift i Norge, bør du avklare det med Skatteetaten før du regner med den lave satsen på 17,4 prosent.

Når du reiser hjem igjen

Har du hatt vanlig skatt, får du skatteoppgjør også for det siste året, selv om du har flyttet. Får du restskatt, må den betales, også fra utlandet. Det kan du lese mer om i artikkelen om å betale restskatt fra utlandet. Bor du i Sverige og pendler til jobb i Norge, gjelder egne regler, som vi har forklart i artikkelen om å bo i Sverige og jobbe i Norge.

Denne artikkelen gir generell informasjon. Det er Skatteetaten som avgjør hvilken ordning du kan bruke, og som fastsetter skatten din. Hvordan skattekortet ditt skal leses når du har fått det, står i artikkelen om tabellnummer og prosent på skattekortet, og hva som skjer hvis du bytter arbeidsgiver underveis, står i artikkelen om skattekort ved ny jobb.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.