Restskatt uten at du endret noe: slik finner du årsaken i oppgjøret for 2025

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Du får restskatt når skatten for inntektsåret 2025 ble høyere enn det som ble trukket i lønn, pensjon eller trygd gjennom året. Det betyr ikke at du har gjort noe galt. Som regel har inntekten, formuen eller fradragene endret seg litt, mens skattekortet bygde på gamle opplysninger. Årsaken står nesten alltid i selve oppgjøret, og du finner den ved å sammenligne noen få tall.

Mange blir overrasket fordi de «ikke har gjort noe annerledes». Det er nettopp poenget: skattekortet ditt er en prognose, laget før året begynte. Fikk du en lønnsøkning, solgte noen aksjer, leide ut hytta en sommer eller mistet et fradrag fordi yngstemann fylte tolv, ble prognosen feil uten at du trengte å røre skattemeldingen. Her går vi baklengs: fra tallet som skiller seg ut i oppgjøret, til årsaken bak det. Det er den samme metoden du ville brukt for å finne en feil i et regneark.

Restskatt er et regnestykke, ikke en bot

Skatteoppgjøret er en avregning. På den ene siden står skatten Skatteetaten har beregnet for hele inntektsåret 2025, med 2025-satsene. På den andre siden står alt som er betalt inn på forhånd: forskuddstrekk fra arbeidsgiver, trekk fra NAV og pensjonsutbetaler, og eventuell forskuddsskatt eller tilleggsforskudd du har betalt selv. Er den første summen størst, får du restskatt. Er den andre størst, får du penger tilbake.

Restskatten får i tillegg et rentetillegg. For inntektsåret 2025 er satsen 3,12 prosent i året, regnet fra 1. juli 2025 til forfall for første termin i 2026. Rentetillegget er ingen straff. Det er kompensasjon for at du i praksis har hatt pengene lenger enn du skulle. Forsinkelsesrenten, som er langt høyere, kommer først hvis du ikke betaler i tide.

Du er i godt selskap. For inntektsåret 2024 fikk litt under 790 000 personer restskatt, og snittbeløpet var 36 900 kroner. Tilsvarende tall for inntektsåret 2025 er ikke publisert ennå. Det er altså helt vanlig, men det er likevel verdt å finne ut hvorfor, for de fleste årsakene gjentar seg neste år hvis du ikke gjør noe.

Start med to tall i oppgjøret

Åpne oppgjøret og finn to beløp: den samlede skatten som er beregnet, og summen av det som er trukket og betalt på forskudd. Restskatten er i hovedsak forskjellen mellom dem, pluss rentetillegget. Har du ikke lest et oppgjør før, har vi en egen gjennomgang av hvordan du leser skatteoppgjøret ditt, post for post.

Deretter stiller du ett spørsmål: er det den beregnede skatten som er høyere enn du ventet, eller er det trekket som er lavere? Svaret sender deg i hver sin retning. Høy skatt peker mot inntekter, formue eller fradrag. Lavt trekk peker mot skattekortet og hvem som har trukket skatt av hva. Tabellen under er et utgangspunkt for diagnosen.

Skattekortet traff ikke

Den klart vanligste forklaringen er at skattekortet ble laget ut fra en inntekt som ikke stemte. Skatteetaten lager skattekortet med opplysningene de har før året starter. Endrer inntekten seg underveis, og du ikke endrer skattekortet, blir trekket for lavt.

Lønnsøkningen du glemte å melde

Et eksempel: Sindre i Drammen fikk nytt ansvar i februar 2025 og tjente 50 000 kroner mer enn skattekortet la til grunn. Med en inntekt i trinn 2 av trinnskatten blir hver ekstra krone skattlagt med 22 prosent på alminnelig inntekt, 7,7 prosent trygdeavgift og 4,0 prosent trinnskatt, til sammen 33,7 prosent. Skatten på de 50 000 kronene blir da 16 850 kroner. Ble det trukket for lite av tillegget, kommer mellomlegget som restskatt. Beløpene er et eksempel for inntektsåret 2025. Hvordan den ekstra kronen skattlegges, forklarer vi i artikkelen om marginalskatt og hva du sitter igjen med av en lønnsøkning.

Frikort, jobbskifte og to arbeidsgivere

Studenter og unge med sommerjobb har ofte frikort. Frikortgrensen er 100 000 kroner både i 2025 og 2026. Ender den samlede inntekten over grensen, kan det bli skatt å betale, selv om lite eller ingenting ble trukket. Hva som skjer når du passerer grensen, står i artikkelen om å ha tjent over frikortgrensen.

Har du byttet jobb eller hatt to arbeidsgivere samtidig, er risikoen den samme. Hver arbeidsgiver trekker ut fra skattekortet og det de selv betaler deg. Ingen av dem ser helheten. Det er i oppgjøret at alt legges sammen, og det er der et for lavt samlet trekk viser seg.

Inntekter som ingen trekker skatt av

Arbeidsgiveren din trekker skatt av lønnen. Men ingen trekker skatt når du selger aksjer med gevinst, leier ut hytta eller får renter på sparekontoen. Skatten på slike inntekter kommer først i oppgjøret, og den havner rett i restskatten hvis skattekortet ikke tok høyde for den.

Aksjer og fond

Gevinst og utbytte på aksjer oppjusteres med faktoren 1,72 og skattlegges med 22 prosent. Det gir en effektiv sats på 37,84 prosent for inntektsåret 2025. Selger du aksjer med 50 000 kroner i gevinst, blir skatten 18 920 kroner før et eventuelt skjermingsfradrag. Det er et eksempel, men det viser hvor fort en god børsdag kan bli en stor restskatt.

Utleie av hytte eller korttidsutleie

For fritidsbolig som leies ut deler av året, og for utleie av egen bolig i perioder under 30 dager, er 85 prosent av leieinntekten over 15 000 kroner skattepliktig. Grensen ble hevet fra 10 000 kroner med virkning fra inntektsåret 2025. Leide du ut hytta for 55 000 kroner i 2025, blir 34 000 kroner skattepliktig (85 prosent av 40 000), og skatten blir 7 480 kroner. Ingen arbeidsgiver har trukket noe av dette beløpet, så hele skatten kommer i oppgjøret.

Pensjon, trygd og NAV-ytelser

Pensjonister og folk som har fått ytelser fra NAV, får oftere restskatt enn andre. Det har to forklaringer, og begge handler om at pengene kommer fra flere kilder med hvert sitt trekk.

Lønn og pensjon samme år: ett minstefradrag

Har du både lønn og pensjon, får du minstefradrag av begge. Men etter skatteloven § 6-32 er det samlede fradraget begrenset til øvre grense for minstefradrag i lønn, som var 92 000 kroner i 2025. Et eksempel: Gunn jobbet deltid og tjente 150 000 kroner, og fikk 200 000 kroner i pensjon. Minstefradraget i lønnen blir 69 000 kroner (46 prosent), og i pensjonen 80 000 kroner (40 prosent). Til sammen 149 000 kroner, men hun får bare 92 000. Hvis trekket på hver inntekt var beregnet som om hun fikk fullt fradrag begge steder, mangler det skatt på 57 000 kroner, det vil si 12 540 kroner. Les mer om pensjon og lønn samtidig.

Alderspensjonister har i tillegg et eget skattefradrag for pensjonsinntekt, som var på inntil 36 000 kroner i 2025 og trappes ned når pensjonen øker. Ble pensjonen høyere enn skattekortet la til grunn, kan fradraget bli mindre enn ventet. Det er en av grunnene til at oppgjøret ofte overrasker pensjonister.

Sykepenger, dagpenger og uføretrygd

Trygdeavgiften på ytelser fra NAV følger ikke én fast sats. Uføretrygd og arbeidsavklaringspenger har den samme satsen som lønn, 7,7 prosent i 2025. Sykepenger og dagpenger får satsen for inntekten de erstatter: en selvstendig næringsdrivende på sykepenger betaler derfor næringssatsen på 10,9 prosent for 2025. Har du fått ytelser fra flere steder, eller gått fra lønn til trygd midt i året, er det lett at trekket blir for lavt. Uføretrygdede finner en egen forklaring i artikkelen om uføretrygd og restskatt.

Formuen har vokst

Formuesskatt er den årsaken folk minst tenker på. For inntektsåret 2025 er bunnfradraget 1 760 000 kroner for en enslig og 3 520 000 kroner for ektefeller samlet. Formue over bunnfradraget skattlegges med til sammen 1,0 prosent, og 1,1 prosent over 20,7 millioner. Verdiene settes ikke alltid til full verdi: bankinnskudd teller 100 prosent, aksjer 80 prosent og primærbolig 25 prosent opptil 10 millioner kroner.

Tenk deg at Arne og Liv har spart godt, og at fondene steg kraftig i 2025. Arnes nettoformue gikk fra rett under bunnfradraget til 2 260 000 kroner. Da blir 500 000 kroner skattepliktig, og formuesskatten blir 5 000 kroner. Skattekortet hans var laget ut fra fjorårets formue, og den nye skatten kom derfor som restskatt. Tallene er et eksempel.

Et fradrag falt bort

Et fradrag som forsvinner, virker akkurat som en inntekt som øker. Hver krone du mister i fradrag i alminnelig inntekt, gjør skatten 22 øre høyere. Her er de vanligste:

• Foreldrefradraget. For 2025 var fradraget inntil 25 000 kroner for første barn under 12 år. Fylte barnet 12 år, faller fradraget bort med mindre barnet har særskilt behov for omsorg eller pleie. Et bortfall på 25 000 kroner gir 5 500 kroner mer i skatt.
• Rentefradraget. Har du betalt ned lån, fått lavere rente eller solgt boligen, blir rentefradraget mindre. Er renteutgiftene 20 000 kroner lavere enn skattekortet la til grunn, blir skatten 4 400 kroner høyere.
• BSU. Fradraget gjelder til og med året du fyller 33 år. Etter det er det slutt, selv om du fortsetter å spare.
• Reisefradrag. Flyttet du nærmere jobben, eller begynte du å jobbe hjemmefra, kan fradraget ha krympet eller forsvunnet. For 2025 må reisekostnadene overstige 15 250 kroner før du får noe fradrag i det hele tatt.

Et fradrag som finnes i skattekortet, men ikke i skattemeldingen, er et varsel. Enten har forholdet endret seg, eller så mangler det noe du har krav på. I det siste tilfellet kan du rette det selv.

Du endret ingenting, men noen andre gjorde det

Skattemeldingen er forhåndsutfylt med opplysninger fra arbeidsgivere, banker, NAV og andre. Kommer det rettede opplysninger etter at du har levert, eller finner Skatteetaten feil i en kontroll, kan skatten bli endret. Det kan også skje etter at du har fått oppgjøret, og da får du et nytt oppgjør med restskatt.

Et endret oppgjør har egne betalingsregler. Skatteetaten skriver at du da må betale hele restskatten senest tre uker etter datoen på oppgjøret, og at beløpet ikke deles i to, selv om det er over 1 000 kroner. Slik leser du det nye brevet, står i artikkelen om endret skatteoppgjør.

Slik gjør du det nå

Når du har funnet årsaken, er det tre veier videre. Er tallene riktige, betaler du restskatten. Er de feil, retter du skattemeldingen. Og uansett bør du sørge for at det ikke skjer igjen.

1. Sjekk at grunnlaget stemmer. Sammenlign inntekter, formue og fradrag med lønnsslipper, årsoppgaver fra banken og oversikten fra NAV eller pensjonsutbetaleren.
2. Rett feil med en endringsmelding. Finner du en feil, endrer du skattemeldingen. Du får da et nytt oppgjør. Retten til å endre står i skatteforvaltningsloven § 9-4.
3. Finn forfallsdatoen. Fikk du oppgjøret før sommeren, forfalt restskatten i 2026 den 20. august og 24. september. Fikk du det i august eller senere, gjelder andre frister. Se forfallskalenderen for restskatt.
4. Juster trekket for 2026. Har årsaken fortsatt i år, kan du endre skattekortet nå. Se hvordan du endrer skattekortet midt i året og treffer riktig.
5. Betal på forhånd neste gang. Viser skatteberegningen i skattemeldingen for 2026 at du får restskatt, kan du betale inn beløpet før oppgjøret kommer. Fristen er 31. mai 2027. Slik gjør du det: betal før oppgjøret kommer.

Hva som skjer videre hvis restskatten ikke blir betalt, går vi gjennom i artikkelen Restskatt – hva skjer hvis du skylder penger til staten? Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din, og det du leser her, er generell informasjon om hvordan restskatt oppstår – ikke en vurdering av din sak.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.