Pensjon og lønn samtidig: ett skattekort, to trekk – og hvorfor det kan gi restskatt

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Jobber du ved siden av pensjonen, har du fortsatt bare ett skattekort. Både pensjonsutbetaleren og arbeidsgiveren bruker det, men de trekker hver for seg og ser ikke hva den andre betaler ut. Skatten beregnes likevel av summen. Er lønnen ikke med i anslaget skattekortet bygger på, blir det trukket for lite, og differansen kommer som restskatt. Løsningen er å legge inn både pensjon og lønn når du endrer skattekortet.

Det er blitt vanlig å fortsette litt i arbeidslivet etter at pensjonen er tatt ut. Noen tar vakter på sykehjemmet der de jobbet i tretti år, andre er ringevikar på skolen eller hjelper til i familiebedriften. Mange blir overrasket når skatteoppgjøret kommer året etter, selv om de ikke har gjort noe galt. Det er ikke fordi arbeidsgiveren har trukket feil. Det er fordi den ekstra lønnen skattlegges langt hardere enn den ser ut til når du ser den alene. Her viser vi regnestykket krone for krone.

Én skatt, to utbetalere som ikke ser hverandre

Skatten din beregnes som én helhet. Pensjon og lønn legges sammen, fradragene trekkes fra én gang, og trinnskatten beregnes av den samlede personinntekten. Innbetalingen skjer derimot i to separate løp. Pensjonsutbetaleren trekker av pensjonen, arbeidsgiveren trekker av lønnen, og begge gjør det ut fra skattekortet ditt.

Skattekortet er laget ut fra et anslag over hva du kommer til å tjene i året. Så lenge anslaget inneholder både pensjonen og lønnen, er det tatt høyde for at de to kommer oppå hverandre. Problemet oppstår når anslaget bare inneholder pensjonen, for eksempel fordi du tok jobben etter at skattekortet ble laget. Da er skattekortet regnet for en pensjonist uten lønn, mens virkeligheten er en annen.

Regneeksempel: Bjørg tar vikartimer

Bjørg er 67 år og pensjonert lektor. Hun har 300 000 kroner i samlet pensjon i 2026. Høsten før sa hun ja til å være vikar på den videregående skolen i byen, og i løpet av 2026 tjener hun 200 000 kroner der. Hun bor i en kommune med vanlig skattesats og har ingen andre fradrag enn minstefradraget og personfradraget. Tabellen viser skatten med og uten lønnen (eksempel, inntektsåret 2026, før skattefradraget for pensjonsinntekt):

De 200 000 kronene i lønn øker altså skatten til Bjørg med drøyt 62 300 kroner. Det er 31 prosent av lønnen. Hadde lønnen vært hennes eneste inntekt, ville skatten av den vært 15 200 kroner, bare trygdeavgiften, fordi minstefradraget og personfradraget ville spist opp resten. Forskjellen mellom de to tallene, rundt 47 100 kroner, er størrelsen på hullet som kan oppstå hvis lønnen trekkes som om den stod alene.

Tre grunner til at lønnen blir så dyr

1. Minstefradraget har ett felles tak

Pensjon og lønn har hvert sitt minstefradrag. For 2026 er det 40 prosent av pensjonen, med et tak på 75 400 kroner, og 46 prosent av lønnen, med et tak på 95 700 kroner. Men etter skatteloven § 6-32 er summen av de to begrenset til taket for lønn. Bjørg har allerede 75 400 kroner i minstefradrag fra pensjonen. Lønnen hennes gir 92 000 kroner alene, men sammen får hun bare 95 700. Lønnen gir henne dermed bare 20 300 kroner ekstra i fradrag. De øvrige 179 700 kronene av lønnen havner rett i alminnelig inntekt, med 22 prosent skatt.

Denne regelen er grunnen til at de to delene ikke kan regnes hver for seg. Mer om fradragene og beløpene står i artikkelen om personfradrag og minstefradrag.

2. Personfradraget gis bare én gang

Personfradraget for 2026 er 114 540 kroner, og du får det én gang, uansett hvor mange som betaler deg. Er det allerede brukt mot pensjonen, gir det ingenting ekstra når lønnen kommer til.

3. Lønnen løfter deg opp i trinnskatten

Trinnskatten beregnes av den samlede personinntekten. Med bare pensjon ligger Bjørg i trinn 1. Med lønnen kommer hun opp i 500 000 kroner, og alt over 318 300 kroner får trinn 2 med 4 prosent. Hvordan trinnene fungerer, forklarer vi i artikkelen om trinnskatt og hvordan den regnes ut.

Trygdeavgiften: ulik sats på pensjon og lønn

Trygdeavgiften er også forskjellig for de to inntektene. Pensjon har 5,1 prosent. Lønn har 7,6 prosent i 2026 (7,7 prosent i 2025) for deg mellom 17 og 69 år. Er du eldre enn 69 år i inntektsåret, får lønnen den lave satsen på 5,1 prosent. Det gjelder både 2025 og 2026.

For Bjørg betyr det at trygdeavgiften på lønnen ville vært 10 200 kroner i stedet for 15 200 hvis hun hadde vært 70. Samlet økning i skatt på grunn av lønnen ville da vært rundt 57 300 kroner. Alderen flytter altså regnestykket noe, men mekanismen er den samme.

Skattefradraget for pensjonsinntekt

Mottar du alderspensjon fra folketrygden eller AFP, får du et eget fradrag direkte i skatten, etter skatteloven § 16-1. For inntektsåret 2026 er det inntil 39 100 kroner, og for 2025 inntil 36 000 kroner. Fradraget trappes ned i to trinn. For 2026 er grensene 294 200 og 437 100 kroner, for 2025 var de 276 400 og 422 950 kroner. Fradraget gis i inntektsskatt og trygdeavgift og kan ikke bli større enn disse til sammen.

Det er lett å overvurdere dette fradraget når en jobb kommer i tillegg. Fradraget har et tak og vokser ikke med lønnen, så det dekker ikke skatten på den ekstra inntekten. Er du usikker på hvordan pensjonen din skattlegges, finner du mer om det i artikkelen om skatt på pensjon og trygdeytelser.

Slik unngår du restskatten

Den enkleste løsningen er å endre skattekortet så snart du vet at du skal jobbe. Du legger inn forventet pensjon og forventet lønn for hele året, så beregner Skatteetaten et nytt kort som tar høyde for begge. Gjør det gjerne i denne rekkefølgen:

1. Finn pensjonen for året. Legg sammen alle pensjonene, også tjenestepensjon og eventuelle private ordninger.
2. Anslå lønnen for resten av året. Vikarer og timeansatte bør være ærlige mot seg selv. Blir det flere vakter enn planlagt, er det bedre å legge inn et litt høyt tall.
3. Endre skattekortet på Skatteetatens sider om skattekort og legg inn begge tallene.
4. Sjekk to lønnsslipper og to pensjonsutbetalinger etterpå. Trekket skal ha gått opp på minst én av dem.
5. Juster igjen hvis jobben endrer seg. Slutter du eller får flere timer, endrer du anslaget på nytt.

Mer om selve endringen, og hvordan du treffer best, står i artikkelen om å endre skattekortet midt i året. Vil du kontrollere om trekket ditt allerede er for lavt, har vi en egen guide til hvordan du sjekker om det trekkes for lite skatt.

Når restskatten allerede er der

Har du fått restskatt, er det ikke tegn på at noen har gjort feil. Det er bare skatten for inntekten du hadde, som ikke ble betalt underveis. Restskatt på 1 000 kroner eller mer deles i to terminer. For oppgjør før sommeren 2026, altså inntektsåret 2025, forfalt de 20. august og 24. september 2026. Kommer oppgjøret i august eller senere, forfaller første termin tre uker etter oppgjøret og andre termin fem uker etter det igjen.

Hvorfor pensjonister oftere enn andre blir overrasket av oppgjøret, har vi skrevet om i artikkelen pensjonist: derfor overrasker oppgjøret. Og andre vanlige grunner til restskatt uten at du har endret noe, finner du i restskatt uten at du endret noe – forklaringen.

Husk at eksemplene her er forenklet, og at det er Skatteetaten som fastsetter skatten din. Dette er generell informasjon og ikke en vurdering av din situasjon.

Flere utbetalere, samme problem

Det du har lest her, gjelder ikke bare pensjon og lønn. Mekanismen er den samme når du får pensjon fra både folketrygden og en tjenestepensjonsordning, eller har en trygdeytelse fra Nav ved siden av annen inntekt. Hver utbetaler trekker av sin del, og skattekortet må kjenne summen for at trekket skal bli riktig. Hvordan Nav og pensjonsutbetalere trekker skatt, står i artikkelen om skattetrekk på Nav-ytelser og pensjon. Har du i stedet eget foretak ved siden av jobben, se lønn og enkeltpersonforetak samtidig.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.