Søke betalingsutsettelse på restskatt: to ordninger, vilkårene og hva søknaden må inneholde

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Skatteetaten har to ordninger for deg som ikke kan betale restskatten når den forfaller. Du kan utsette hele beløpet i inntil fire måneder, eller dele det opp og betale innen tolv måneder. Begge krever at kravet er under 100 000 kroner, og at innkrevingen ikke har kommet for langt. Skatteetaten anbefaler selv oppdeling fremfor utsettelse. Renter løper mens søknaden behandles, og et avslag kan ikke påklages på vanlig måte.

Ordet «utsettelse» brukes om flere ting i skattesammenheng, og det skaper forvirring. Noen tror at de fikk utsettelse på restskatten da de søkte utsatt frist for skattemeldingen i april. Det gjorde de ikke. Andre søker utsettelse når oppdeling hadde passet mye bedre. Denne artikkelen skiller ordningene fra hverandre, går gjennom vilkårene Skatteetaten oppgir, og viser hva en god søknad inneholder.

To ting som begge kalles utsettelse

Den første ordningen handler om skattemeldingen, og du kan lese mer om den i artikkelen om utsettelse på skattemeldingen og hva den koster. Resten av denne artikkelen handler om den andre: å få mer tid til å betale.

Oppdeling eller utsettelse: slik skiller de seg

Skatteetaten har to ordninger for privatpersoner. Tidligere ble vilkårene ofte beskrevet som én samlet pakke, men de er forskjellige, og forskjellen avgjør hvilken du kan søke om.

Skatteetaten skriver at de anbefaler at du heller deler opp kravet enn at du utsetter betalingen. Grunnen er lett å forstå. Med oppdeling begynner gjelden å gå ned med en gang. Med utsettelse står hele beløpet der i fire måneder, og hvis pengene du ventet på ikke kommer, står du på samme sted som før, bare med mer renter.

Vilkårene som gjelder for begge

I tillegg til beløpsgrensene har ordningene fire felles vilkår. Alle må være oppfylt:

• Du har ikke hatt en betalingsavtale på det samme kravet før.
• Du har ikke fått varsel om utlegg.
• Det er ikke besluttet trekk i inntekten din.
• Du har fylt 18 år.

De to midterste vilkårene er grunnen til at tidspunktet betyr så mye. Venter du til Skatteetaten har sendt varsel om utlegg, er de faste ordningene stengt. Det første vilkåret betyr at du bare får én sjanse på hvert krav. Lag derfor en plan du faktisk klarer å følge.

Unntaksvis kan Skatteetaten inngå en avtale utenfor kriteriene, hvis den gir like god eller bedre dekning og ikke virker støtende. Det er ingen rettighet, men det betyr at det kan være verdt å spørre selv om du ikke oppfyller alle vilkårene.

Hva søknaden må inneholde

Skatteetaten ber om fire ting. Tenk på dem som en sjekkliste før du sender:

1. En forklaring. Skriv kort og konkret hvorfor du ikke kan betale nå. «Jeg ble permittert i juni og får dagpenger» sier mer enn «jeg har dårlig økonomi».
2. Et betalingstilbud eller en nedbetalingsplan. Ved utsettelse: datoen du kan betale, og hvor pengene kommer fra. Ved oppdeling: beløp per måned og antall måneder.
3. En oversikt over husstandens inntekter og utgifter. Ta med alle i husstanden, ikke bare deg selv.
4. Dokumentasjon på utgiftene. Husleie, lån, barnehage og andre faste utgifter. Kontoutskrifter og avtaler er som regel det enkleste.

Et eksempel på en realistisk plan

Kristoffer i Bodø fikk et skatteoppgjør i august 2026 med 30 000 kroner i restskatt. Han har ingen andre krav hos Skatteetaten. Han er i ferd med å selge en bil og regner med å ha pengene i november. Da kan utsettelse passe: han søker om å betale hele beløpet innen fire måneder og forklarer hvor pengene kommer fra. Er han usikker på salget, er det bedre å søke oppdeling, for eksempel 2 500 kroner i måneden i tolv måneder, som dekker 30 000 kroner og ligger godt over minstebeløpet på 500 kroner. Tallene er et eksempel.

Rentene løper, også mens du venter på svar

En utsettelse er ikke gratis. Renter løper videre mens søknaden behandles. Fra 1. juli 2026 er forsinkelsesrenten 12,25 prosent i året. Den fastsettes av Finanstilsynet hvert halvår.

For å gi en idé om størrelsen har vi regnet på 30 000 kroner med forsinkelsesrente på 12,25 prosent. Det blir omtrent 302 kroner for 30 dager, og omtrent 1 208 kroner for 120 dager, som er omtrent fire måneder. Dette er en illustrasjon av hva satsen utgjør, ikke Skatteetatens beregning i din sak. Den viser likevel hvorfor det lønner seg å betale så mye som mulig så tidlig som mulig. Forskjellen på forsinkelsesrenten og rentetillegget som allerede står i oppgjøret, forklarer vi i artikkelen om rentetillegg og forsinkelsesrente.

Mens avtalen løper: dette bør du vite

En betalingsavtale gir deg tid, men den stopper ikke alt. Skatteetaten skriver at de kan motregne selv om du har en betalingsordning eller trekk i inntekten. Har du penger til gode, for eksempel i neste års skatteoppgjør, kan de altså bli brukt til å betale ned restskatten, selv om du følger planen. For de fleste er det bare en fordel, fordi gjelden blir mindre raskere. Men det er greit å vite, slik at du ikke budsjetterer med tilgodebeløpet til noe annet.

Husk også at en avtale bare gjelder kravene den omfatter. Får du et nytt krav mens avtalen løper, for eksempel restskatt på et endret oppgjør, må du ta stilling til det for seg. Et endret oppgjør med restskatt skal ifølge Skatteetaten betales i sin helhet tre uker etter datoen på oppgjøret. Det viktigste du gjør, er å betale hvert avdrag til riktig tid. Klarer du ikke et avdrag, er det bedre å si fra før fristen enn etter.

Avslag: derfor kan du ikke klage på vanlig måte

Innkrevingsloven § 17 sier at Innkrevingsmyndigheten kan tilby en betalingsavtale «når den finner det hensiktsmessig», og at den kan sette vilkår. Samme paragraf slår fast at slike beslutninger ikke regnes som enkeltvedtak. Det betyr at forvaltningslovens vanlige klageregler ikke gjelder, og at du ikke kan klage på avslaget slik du kan klage på et vedtak om skatt.

Det betyr ikke at døren er stengt. Har situasjonen din endret seg, eller har du ny informasjon, kan du ta kontakt igjen og forklare. Og har du fått avslag på utsettelse, kan oppdeling fortsatt være aktuelt, eller omvendt, så lenge vilkårene er oppfylt.

Når betalingsevnen er svekket av sykdom

Innkrevingsloven § 19 har en egen regel for deg som har fått betalingsevnen svekket på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende. Er svekkelsen varig, kan gjelden ettergis. Er den bare midlertidig, kan du i stedet få en betalingsavtale på de samme vilkårene. Mer om dette står i artikkelen om ettergivelse av skattegjeld.

Når utsettelse ikke er nok

Er restskatten over 100 000 kroner, eller har du flere krav som til sammen passerer grensen, passer ingen av de faste ordningene. Det samme gjelder hvis du vet at du ikke klarer å betale innen tolv måneder. Da bør du se på hele økonomien din, ikke bare skatten. En oversikt over alle mulighetene, fra betalingsavtale til gjeldsordning, finner du i artikkelen om restskatt du ikke kan betale. Trenger du hjelp til å forhandle med flere kreditorer samtidig, har Gjeldsforhandlinger.com råd om hvordan du forhandler om gjeld og betalingsavtaler.

Skjer det ingenting, går saken videre til innkreving, med varsel, utlegg og eventuelt trekk i lønnen. Hvordan det foregår, står i artikkelen om hvordan Skatteetaten krever inn skattegjeld.

Slik søker du i praksis

Informasjonen om ordningene står på Skatteetatens side om betalingsavtale for skatte- og avgiftskrav. Skriftlige henvendelser til Skatteetaten krever at du logger inn, og du kan ikke sende e-post. Vil du snakke med noen, ringer du 800 80 000 hverdager mellom 09.00 og 15.00, eller +47 22 07 70 00 fra utlandet. Har du fått et brev om innkreving, ringer du heller nummeret som står i brevet.

Dette er generell informasjon. Det er Skatteetaten som avgjør om du får en avtale, og på hvilke vilkår. Vil du vite mer om hva restskatt innebærer fra start til slutt, se Restskatt – hva skjer hvis du skylder penger til staten?

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.