Flyttet til Norge: slik blir ditt første skatteoppgjør – og det som er annerledes første år

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Ditt første skatteoppgjør i Norge kommer året etter at du begynte å jobbe her: har du jobbet i 2025, får du oppgjøret i 2026. Det som gjør første år annerledes, er tre ting. Du må vite om du regnes som bosatt i Norge, fordi du da skal oppgi alt du eier og tjener i utlandet. Du må vite om du er på kildeskatteordningen (PAYE), fordi du da ikke får noe oppgjør i det hele tatt. Og du må selv sørge for at det du har i hjemlandet kommer med i skattemeldingen.

For mange som har flyttet hit, er det første skatteoppgjøret en positiv overraskelse. Det skyldes ofte at det ble trukket 50 prosent skatt de første ukene, før skattekortet var på plass, og at oppgjøret gir pengene tilbake. For andre kommer overraskelsen andre veien, fordi en bankkonto, en leilighet eller aksjer i hjemlandet skulle vært med. Her går vi gjennom hva som skjer bak kulissene første gang, i den rekkefølgen du møter det.

Steg 1: Er du bosatt i Norge – og fra hvilket år?

Alt starter med spørsmålet om skattemessig bosted. Skatteloven § 2-1 sier at du blir bosatt i Norge når du oppholder deg her i mer enn 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode. Bostedet oppstår først i det inntektsåret du passerer grensen.

Datoen du flyttet, kan derfor avgjøre hvilket år du blir bosatt:

Lucía har bare 122 dager i Norge i 2025. Hun passerer 183 dager først i mars 2026, og da er det 2026 som blir hennes første år som bosatt. For 2025 har hun begrenset skatteplikt, som betyr at Norge bare skattlegger det hun har tjent på arbeid her. Tabellen er et eksempel. Har du vært mye inn og ut av landet, telles dagene etter reglene i § 2-1, og det er Skatteetaten som avgjør.

Steg 2: Er du på PAYE? Da får du ikke oppgjør

Mange nyinnflyttede starter på kildeskatteordningen, kalt PAYE. Da betaler du 25 prosent flat skatt av lønnen, inkludert trygdeavgift, og du får verken skattemelding eller skatteoppgjør. Du får heller ingen fradrag. Ordningen kan bare brukes så lenge du ikke har vært skattemessig bosatt i Norge i mer enn ett år, og lønnen må være under et tak på 697 150 kroner for 2025 og 725 050 kroner for 2026. Næringsinntekt og arbeid på skip eller sokkel er holdt utenfor.

Står du på PAYE for 2025, er det altså ikke noe skatteoppgjør å vente på. Men du kan gå ut av ordningen i ettertid, helt fram til 31. desember 2028 for inntektsåret 2025. Da får du skattemelding og et vanlig oppgjør. Det kan lønne seg hvis du har rentefradrag eller andre fradrag. Skattekortet for utenlandske arbeidstakere er forklart i skattekort for utenlandske arbeidstakere.

Steg 3: De første månedene – og 50 prosent trekk

Har arbeidsgiveren ikke fått skattekortet ditt, skal det trekkes 50 prosent av lønnen. Det står i skattebetalingsloven § 5-5. For mange som nettopp har kommet, går det noen uker før skattekortet er på plass, og de første lønnsslippene ser dramatiske ut.

Pengene er ikke tapt. I skatteoppgjøret regnes skatten ut på nytt for hele året, og alt som er trukket for mye, betales tilbake. Tar vi Tomasz igjen: han tjente 45 000 kroner i februar og mars 2025 og fikk trukket 50 prosent de to månedene, altså 45 000 kroner til sammen. Fra april hadde han vanlig skattekort. Når oppgjøret kommer, ser Skatteetaten at han har betalt langt mer enn skatten for året, og differansen kommer tilbake med rentegodtgjørelse på 3,12 prosent. Tallene er et eksempel. Hvordan du får kortet på plass raskt, står i skattekort ved ny jobb.

Steg 4: Det du eier i hjemlandet

Er du bosatt i Norge for 2025, skal formue i utlandet med i skattemeldingen. Det gjelder typisk:

• bankkontoer i hjemlandet, med saldo ved årets slutt og renter du har fått
• bolig eller fritidsbolig i utlandet
• aksjer, fond og pensjonssparing med formuesverdi
• gjeld i utlandet, som et boliglån i hjemlandet

Mange tror at dette automatisk gir formuesskatt. For de fleste gjør det ikke. For inntektsåret 2025 er bunnfradraget 1 760 000 kroner for en enslig, og formuesskatt betales bare av nettoformuen over det. Men opplysningene skal med uansett, fordi de kan påvirke både formuen og inntekten, for eksempel renter på en konto eller leieinntekt fra en leilighet. Hvordan en bolig i utlandet skal verdsettes, har egne regler, og dem finner du hos Skatteetaten. Selve beregningen av formuesskatt er forklart i formuesskatt og bunnfradrag.

Steg 5: Skatt i to land samtidig

Har du inntekt fra hjemlandet samme år, for eksempel lønn fra månedene før du flyttet eller leieinntekt fra en leilighet, kan begge land ha et krav. Skatteavtalene løser dette med en av to metoder. Med kreditmetoden får du fradrag i den norske skatten for skatt du har betalt i utlandet, men aldri mer enn den norske skatten på den samme inntekten. Kreditfradrag du ikke får brukt, kan framføres i inntil fem år. Med unntaksmetoden er inntekten fritatt i Norge.

Hvilken metode som gjelder, avhenger av landet og typen inntekt. Regjeringen har en oversikt over alle skatteavtalene Norge har inngått. Hvordan inntekten fra månedene før du flyttet skal behandles, er et av de punktene du bør avklare med Skatteetaten hvis du er usikker. Den generelle gjennomgangen står i skatt ved utenlandsopphold, arbeid eller flytting.

Steg 6: Lever skattemeldingen – du bør ikke hvile på fritaket

Lønnstakere som får en forhåndsutfylt skattemelding som er riktig og fullstendig, kan la være å levere. Men første år er det sjelden at alt er komplett når du har ting i utlandet. Derfor bør du gå gjennom skattemeldingen og levere den selv.

For inntektsåret 2025 var fristen 30. april 2026. Du kunne søke én måneds utsettelse, til 31. mai, men bare hvis du søkte innen 30. april. Leverer du for sent, kan du tidligst få skatteoppgjøret i juni. Hvordan selve leveringen foregår, står i hvordan levere skattemeldingen.

Steg 7: Når oppgjøret kommer

Skatteoppgjøret sendes løpende. De fleste får det mellom april og juni, noen må vente til høsten, og alle får det innen 1. desember. Blant årsakene Skatteetaten oppgir for at et oppgjør blir forsinket, er tilleggsdokumentasjon og manglende opplysninger. Har du forhold i utlandet, er det lurt å legge ved dokumentasjonen med en gang. Hva selve oppgjøret er, forklarer vi i hva er skatteoppgjøret.

• Penger til gode: Skatteetaten trenger kontonummeret ditt. Uten det kan de ikke betale ut. Les om hvordan utbetaling til konto fungerer.
• Restskatt: Fikk du oppgjøret før sommeren, er fristene 20. august og 24. september 2026 hvis beløpet er 1 000 kroner eller mer. Fikk du det i august eller senere, er fristene tre og åtte uker etter oppgjørsdatoen.
• Feil i oppgjøret: Du kan selv endre skattemeldingen i tre år etter leveringsfristen, for 2025 til og med 30. april 2029. Et vanlig oppgjør er ikke et vedtak, så du trenger ikke klage. Se endring og tilleggsmelding.

Dette er generell informasjon for deg som har flyttet til Norge. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten, og i saker med utenlandsk tilknytning kan detaljene variere mye fra person til person.

Sjekkliste før du åpner skattemeldingen første gang

1. Finn ut om du er på PAYE for 2025. Er du det, får du ingen skattemelding.
2. Tell dagene: når passerte du 183 dager i Norge?
3. Samle kontoutskrifter per 31. desember 2025 fra banker i hjemlandet.
4. Finn verdien av bolig, aksjer og fond i utlandet, og gjeld du har der.
5. Skaff dokumentasjon på skatt du har betalt i hjemlandet for samme år.
6. Kontroller at lønnen fra de første månedene, med 50 prosent trekk, er med.
7. Registrer norsk kontonummer hos Skatteetaten.

Bor du i Sverige og pendler hit, er situasjonen en annen. Da er artikkelen om å bo i Sverige og jobbe i Norge mer treffende.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.