Samordnet utleggstrekk: ett trekk i lønnen for all gjeld

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Samordnet utleggstrekk betyr at du bare skal ha ett trekk i lønnen, pensjonen eller trygden, uansett hvor mange du skylder penger til. Skatteetaten, Nav Innkreving, namsfogdene og kommunene melder kravene sine inn i det samme trekket. Arbeidsgiveren eller Nav betaler trekket til Skatteetaten, som fordeler pengene videre. Når et nytt samordnet trekk starter, opphører de gamle trekkene dine, men gjelden forsvinner ikke. Ordningen innføres gradvis, med en overgangsperiode ut 2029.

For den som har gjeld flere steder, er dette den største praktiske endringen i innkrevingen på mange år. Tidligere kunne én person ha trekk fra flere namsmyndigheter samtidig, med hvert sitt brev, hver sin beregning og hver sin saksbehandler. Arbeidsgiveren måtte holde styr på flere trekk og betale dem til ulike steder. Nå er tanken at det skal finnes ett trekk, én beregning og én som tar imot pengene. Her går vi gjennom hva det betyr for deg, hvordan trekket beregnes, og hvorfor du fortsatt kan se gamle trekk på lønnsslippen i 2026.

Kort fortalt

Hva

Ett samordnet utleggstrekk per person for krav fra alle namsmyndigheter

Hvem melder krav inn

Skatteetaten, Nav Innkreving, namsfogdene, kommunene og andre namsmyndigheter

Hvem mottar pengene

Skatteetaten, som fordeler videre til kreditorene

Gamle trekk

Opphører når nytt samordnet trekk etableres – kravene består

Innføring

Gradvis fra 2026, overgangsperiode ut 2029

Lovgrunnlag

innkrevingsloven, i kraft 1. januar 2026 (reglene om utlegg tas i bruk gradvis)

Hva er et utleggstrekk?

Et utleggstrekk er et pålegg til den som betaler deg lønn, pensjon eller trygd, om å holde tilbake en del av utbetalingen og sende den til kreditor. Det er en form for tvangsinnkreving, og det kommer ikke overraskende. Før det tas utlegg for skattegjeld, skal du ha fått et varsel med minst tre ukers frist til å uttale deg, etter innkrevingsloven § 25. Hvordan hele løpet ser ut, fra ubetalt restskatt til trekk, står i slik krever Skatteetaten inn skattegjeld.

Mange blander utleggstrekk med andre trekk som står på lønnsslippen. Tabellen under skiller dem. Den er nyttig å ha foran seg når du prøver å forstå hvorfor utbetalingen ble lavere enn ventet.

Forskuddstrekket er altså ikke gjeld. Det er skatten for i år, og det er skattekortet som bestemmer det. Trekkes det for lite der, er det nettopp det som skaper restskatt neste år. Les mer om det i skattetrekk på Nav-ytelser og pensjon hvis det er trygd eller pensjon du får.

Slik fungerer det samordnede trekket

Hovedgrepet er enkelt: i stedet for at hver namsmyndighet lager sitt eget trekk, skal det finnes ett trekk per person. Når en ny namsmyndighet får et krav mot deg som skal inn i trekket, legges kravet til i det som allerede finnes. Innkrevingsloven § 23 sier dette uttrykkelig: finnes det allerede et utleggstrekk mot skyldneren, kan utlegg tas ved at kravet meldes inn i trekket.

Det er Skatteetaten som gjennomfører trekkene. Innkrevingsloven § 28, slik den lyder fra 1. juli 2026, sier at innkrevingsmyndigheten gjennomfører både utleggstrekk etablert av namsfogdene og utleggstrekk den har etablert selv. Arbeidsgiveren eller Nav betaler derfor trekket til Skatteetaten, og Skatteetaten fordeler videre til dem du skylder penger.

Hva skjer med trekkene du har fra før?

Når et nytt samordnet trekk etableres, opphører alle gamle trekk. Det er viktig å lese det riktig: det er trekkene som opphører, ikke kravene. Gjelden du hadde hos hver kreditor, står fortsatt og blir dekket gjennom det nye trekket. Ser du at et gammelt trekk forsvinner fra lønnsslippen, betyr det altså ikke at gjelden er borte. Det betyr at den er flyttet inn i det samordnede trekket.

Hvem er med?

Ordningen omfatter alle namsmyndigheter som kan ta utleggstrekk. Det gjelder Skatteetaten for skatt og avgift, Nav Innkreving, den alminnelige namsmannen (namsfogden) som tar utlegg for private kreditorer, og kommunene for kommunale krav. At kommunene er med, er verdt å merke seg for dem som har ubetalte kommunale avgifter eller eiendomsskatt. Den innkrevingen ble ikke flyttet til Skatteetaten da kemnerne ble lagt ned i 2020, men kravene kan likevel ende i det samme trekket. Mer om hvem som krever inn hva, står i eiendomsskatt og gebyrer: hvem krever inn.

Hvor mye kan trekkes?

Et utleggstrekk kan ikke ta så mye at du ikke har nok til å leve av. Det som skal være igjen, bygger på livsoppholdssatsene i forskrift med hjemmel i dekningsloven § 2-7. Satsene justeres hvert år fra 1. juli. Fra 1. juli 2026 er de slik:

Det viktigste å vite om satsene er hva de ikke dekker. De skal dekke vanlige forbruksutgifter, inkludert offentlig transport, men ikke boutgifter. Husleie, renter og avdrag på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold og felleskostnader kommer i tillegg. Det finnes også tillegg for samvær med barn, og fra og med fjerde barn gis det et fradrag på 20 prosent i barnesatsen. Hele oversikten står på siden om livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk.

Forenklet regneeksempel

Kari bor alene med datteren på åtte år i en leilighet i Bergen. Hun har 34 000 kroner utbetalt i måneden etter skatt, og husleien er 12 000 kroner. Hun skylder restskatt til Skatteetaten og har et gammelt krav fra en privat kreditor som namsfogden har tatt utlegg for.

• Livsopphold for Kari som enslig: 11 388 kroner
• Livsopphold for datteren (6–10 år): 4 835 kroner
• Husleie: 12 000 kroner
• Til sammen: 28 223 kroner

Av utbetalingen på 34 000 kroner er det dermed rundt 5 800 kroner i måneden som ligger over det hun trenger til livsopphold og bolig. Det er i dette rommet et trekk kan tas. Før samordningen kunne de to kravene gi to separate trekk med hver sin beregning. Med samordnet trekk blir det ett trekk, beregnet én gang, og Skatteetaten fordeler beløpet mellom de to kreditorene. Eksemplet er forenklet. Namsmyndigheten gjør en konkret vurdering av din økonomi, og det kan være flere forhold som påvirker trekket.

Overgangen: derfor kan du fortsatt ha gamle trekk

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men med et viktig unntak: lovendringene om utlegg kommer gradvis til anvendelse. Hvilke saker som flyttes over når, styres av en egen utrullingsforskrift fastsatt av Skattedirektoratet (FOR-2025-12-12-2508), som sist ble endret i september 2026. Overgangsperioden varer ut 2029.

I praksis betyr det at mange i 2026 fortsatt har trekk etter det gamle systemet, kanskje flere samtidig. Det er ikke en feil. Det samordnede trekket kommer når saken din blir omfattet av utrullingen, eller når det etableres et nytt trekk mot deg. Når det skjer, opphører de gamle trekkene, og kravene går inn i det nye. Når akkurat din sak blir flyttet over, finnes det ingen publisert tidsplan for. Lurer du, er det nummeret i brevet ditt du bør ringe.

Trekk, avregning og motregning samtidig

Et samordnet trekk er ikke det eneste Skatteetaten kan bruke. To andre ordninger kan virke ved siden av:

• Motregning. Skatteetaten skriver selv at de kan motregne selv om du har trekk i inntekten. Får du skatt til gode, kan den gå til gjelden selv om trekket løper som det skal.
• Avregning. Innkrevingsloven § 22 har regler om avregning, og sier at avregning har prioritet foran utleggstrekk. Avregning skal varsles på samme måte som utlegg.

Motregning i 2026 følger overgangsregler. Innkrevingsloven § 21 om motregning trer først i kraft 1. januar 2027, og motregninger som besluttes før det, følger reglene fra før 1. januar 2026. Mener du at motregningen eller trekket er feil, står klageveien i klage på motregning og utlegg.

Hva betyr dette for arbeidsgiveren?

For arbeidsgivere og Nav er ordningen en forenkling. I stedet for å betale flere trekk til flere namsmyndigheter, betales trekket til Skatteetaten. Har du en ansatt med utleggstrekk, er det altså ett beløp og én mottaker å forholde seg til når saken er omfattet av det nye systemet. Er du selv i den situasjonen at arbeidsgiveren får et trekkpålegg for deg, er det lurt å vite at arbeidsgiveren bare følger pålegget. Spørsmål om beregningen må gå til namsmyndigheten, ikke til lønningskontoret.

Hva du bør gjøre hvis du har utleggstrekk

1. Les beslutningen nøye. Den forteller hvor mye som trekkes og hvilke krav som inngår.
2. Sammenlign med lønnsslippen. Trekket på slippen skal stemme med beslutningen.
3. Si fra når økonomien endrer seg. Flytter du, får du høyere husleie, får du barn eller mister du inntekt, kan det påvirke trekket. Ring nummeret i brevet.
4. Ikke tolk et bortfalt trekk som betalt gjeld. Sjekk om kravet er flyttet inn i et samordnet trekk.
5. Vurder om trekk er riktig løsning over tid. Har du mye gjeld og liten mulighet til å bli ferdig, kan gjeldsordning hos namsmannen være et alternativ. Er situasjonen varig på grunn av alvorlig sykdom, kan du lese om ettergivelse av skattegjeld.

Søsternettstedet vårt har mer om hvordan utleggstrekk i lønn og utlegg generelt fungerer, og en egen side om livsoppholdssatsene ved trekk og gjeldsordning.

Denne artikkelen er generell informasjon. Det er namsmyndigheten, for skattekrav Skatteetaten, som beregner og beslutter trekket i din sak.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.