Skatt på pensjon og trygdeytelser: satser, fradrag og regneeksempler for 2025 og 2026

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 7. september 2025Oppdatert 25. september 2026

Pensjon og de fleste trygdeytelser fra NAV er skattepliktige, akkurat som lønn. Forskjellen ligger i detaljene: alderspensjon har lavere trygdeavgift (5,1 prosent) og gir et eget skattefradrag på inntil 36 000 kroner for inntektsåret 2025 og 39 100 kroner for 2026. Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og sykepenger får ikke dette fradraget, og de har høyere trygdeavgift enn pensjon.

Mange tror at pensjon og trygd skattlegges likt, fordi pengene kommer fra samme sted. Det gjør de ikke. En pensjonist og en uføretrygdet med nøyaktig samme utbetaling kan ende med svært ulik skatt, og en arbeidsledig på dagpenger betaler omtrent som en lønnsmottaker. Her går vi gjennom hver ytelse for seg, med satsene for inntektsåret 2025 (skatteoppgjøret du fikk i 2026) og inntektsåret 2026 (skattekortet du har nå).

Pensjon og trygd er personinntekt

Pensjon og skattepliktige trygdeytelser regnes som personinntekt. Det betyr at de inngår i grunnlaget for både trygdeavgift og trinnskatt, på samme måte som lønn. I tillegg er de en del av alminnelig inntekt, som skattlegges med 22 prosent etter at fradragene er trukket fra. Vil du ha begrepene helt på plass, finner du en forklaring på hva som regnes som personinntekt.

Tre ting skiller likevel pensjon fra lønn og trygd: minstefradraget er lavere, trygdeavgiften er lavere, og alderspensjon gir et eget skattefradrag. Summen av disse tre er grunnen til at en pensjonist med lav pensjon ofte betaler lite eller ingen skatt.

Satsene side om side

Tabellen viser de satsene som skiller pensjon fra lønn og trygd. Skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 prosent begge år, og personfradraget er 108 550 kroner for 2025 og 114 540 kroner for 2026.

Har du både lønn og pensjon, får du minstefradrag for begge, men til sammen kan det ikke bli høyere enn grensen for minstefradrag i lønn (skatteloven § 6-32). Hvordan trekket fungerer når du har to inntekter samtidig, står i artikkelen om pensjon og lønn på samme skattekort.

Skattefradraget for pensjon: hvem får det?

Skattefradraget for pensjonsinntekt (skatteloven § 16-1) er det viktigste særtrekket ved pensjonsbeskatningen. Det er et fradrag i selve skatten, ikke i inntekten, og det beregnes automatisk. Du trenger ikke søke om det eller føre det opp selv.

Fradraget gjelder alderspensjon fra folketrygden, AFP, supplerende stønad for personer over 67 år med kort botid i Norge og tilsvarende pensjon fra et annet EØS-land. Det gis i inntektsskatt og trygdeavgift, men kan aldri bli større enn den skatten og avgiften du faktisk skal betale. Du får altså ikke penger utbetalt fordi fradraget er større enn skatten.

Fradraget er fullt opp til en viss pensjonsinntekt og blir deretter gradvis mindre. For inntektsåret 2025 starter nedtrappingen ved 276 400 kroner, og et nytt og brattere trinn kommer ved 422 950 kroner. For 2026 er grensene 294 200 og 437 100 kroner. Hvor raskt fradraget trappes ned, bestemmes av prosentsatser i skattevedtaket, og dem oppgir vi ikke her. Sjekk heller beregningen i skattemeldingen din.

Regneeksempel: 250 000 kroner i pensjon, lønn eller dagpenger

Eksempelet viser tre personer som hver får 250 000 kroner i inntektsåret 2025, uten andre inntekter eller fradrag enn minste- og personfradraget. Den ene har bare alderspensjon fra folketrygden, den andre lønn og den tredje dagpenger. Tallene er avrundet til hele kroner og er ment som illustrasjon.

Pensjonisten får fullt fradrag fordi pensjonen er under 276 400 kroner, men fradraget stopper når skatten er null. Personen på dagpenger betaler det samme som lønnsmottakeren, fordi dagpenger får lønnens minstefradrag og lønnens trygdeavgift. Gjør du samme regnestykke for 2026, blir skatten 28 154 kroner for lønn og dagpenger, mens pensjonisten også da havner på null. Hvordan de ulike delene settes sammen, kan du lese mer om i artikkelen om hvordan skatt i Norge beregnes.

Trygdeavgiften på pensjon og ytelser

Pensjonister betaler trygdeavgift med 5,1 prosent både i 2025 og 2026, mot 7,7 og 7,6 prosent for lønn. Den samme lave satsen gjelder personer under 17 år og over 69 år, også når de har lønn. For de fleste trygdeytelsene er bildet mer sammensatt:

• Uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP): mellomsatsen, altså samme sats som lønn (7,7 prosent for 2025 og 7,6 prosent for 2026). Dette står uttrykkelig i folketrygdloven § 23-3, og mange tror feilaktig at uføre betaler pensjonssatsen.
• Dagpenger, sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger: satsen for den inntekten ytelsen erstatter. En arbeidstaker på sykepenger betaler lønnssats, mens en selvstendig næringsdrivende på sykepenger betaler næringssatsen på 10,9 prosent (2025) eller 10,8 prosent (2026).

Det er ingen trygdeavgift når personinntekten er 99 650 kroner eller lavere, og over denne grensen trappes avgiften gradvis opp. Les mer om trygdeavgift og hva den innebærer, og om sykepengene spesielt i artikkelen om skatt på sykepenger og foreldrepenger.

Uføretrygd: skatt som på lønn

Siden uføretrygden verken gir pensjonsfradrag eller lav trygdeavgift, blir skatten for en uføretrygdet omtrent den samme som for en lønnsmottaker med like stor inntekt. Mange blir overrasket over dette, særlig de som sammenligner seg med en nabo på alderspensjon. Et vanlig problem er at trekket blir for lavt i år der du også har hatt etterbetaling, arbeidsinntekt eller ytelser fra flere steder. Dette er forklart nærmere i artikkelen om hvorfor uføretrygdede får restskatt.

Den dagen uføretrygden erstattes av alderspensjon, endres skattereglene for deg: minstefradraget blir lavere, trygdeavgiften går ned til 5,1 prosent, og du får skattefradraget for pensjon. Året da overgangen skjer, har du gjerne begge typer inntekt, og da er det ekstra lurt å se over skattekortet.

Dagpenger, AAP og sykepenger

Dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger er skattepliktige og regnes som personinntekt. De gir minstefradrag som lønn, men ingen egne skattefradrag. De vanlige fradragene, som rentefradrag og reisefradrag, gjelder som ellers.

Ytelsene rapporteres til Skatteetaten og skal stå i skattemeldingen din. Det er likevel lurt å kontrollere at beløpene stemmer med det du har fått utbetalt, særlig hvis du har hatt ytelser fra flere perioder eller fått en etterbetaling. Noen ytelser fra NAV er ikke skattepliktige i det hele tatt. Er du i tvil om en utbetaling, er det verdt å sjekke vedtaket ditt eller spørre NAV.

Skattetrekket gjennom året

NAV og pensjonsleverandøren trekker skatt av utbetalingene etter skattekortet ditt. Har de ikke skattekort for deg, skal de trekke 30 prosent av trygdeytelser og pensjoner (skattebetalingsloven § 5-5). For lønn er tilsvarende sats 50 prosent. Et trekk som er for høyt eller for lavt, jevnes ut i skatteoppgjøret, men du slipper overraskelser om du endrer skattekortet når inntekten endrer seg. Se også skattetrekk på ytelser fra NAV og pensjon.

Pensjonister opplever ofte at oppgjøret viser noe annet enn de ventet, for eksempel det første året med pensjon, når en ektefelle dør eller når pensjonen kommer fra flere kilder. Vi har samlet de vanligste forklaringene i artikkelen om hvorfor oppgjøret overrasker pensjonister.

Særtilfeller: IPS og pensjon i utlandet

Uttak fra individuell pensjonssparing (IPS) skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent, uten trinnskatt og trygdeavgift. Uttak kan tidligst starte ved 62 år og skal fordeles over minst ti år og minst til du fyller 80. Hva innskuddene er verdt i fradrag, står i artikkelen om IPS-fradraget.

Flytter du fra Norge, er utgangspunktet at pensjon og uføretrygd fra Norge ilegges kildeskatt på 15 prosent både i 2025 og 2026. Skatteavtalen med landet du flytter til, kan endre dette. For noen land er pensjonen helt fritatt for norsk kildeskatt, for andre beholder Norge hele beskatningsretten, og for en tredje gruppe skilles det mellom privat pensjon og pensjon fra folketrygden. Avtalene endres, så sjekk Skatteetatens oversikt for akkurat ditt land før du flytter. Se også artikkelen om skatt ved arbeid eller flytting til utlandet.

Vanlige misforståelser

• «Pensjonister betaler ikke skatt.» De betaler skatt, men lav pensjon kan gi null skatt fordi fradraget spiser hele skatten.
• «Uføretrygd skattlegges som pensjon.» Nei. Uføretrygd har lønnens trygdeavgift og gir ikke skattefradrag for pensjon.
• «Alle NAV-ytelser er skattefrie.» De fleste inntektserstattende ytelsene, som sykepenger, dagpenger og AAP, er skattepliktige.
• «Fradraget gjelder alle over 67.» Det er inntekten, ikke alderen, som avgjør. Fradraget gis for bestemte pensjoner, ikke for lønn du har etter fylte 67.

Feil i skattemeldingen?

Pensjon og ytelser er forhåndsutfylt, men feil kan skje, for eksempel ved en etterbetaling som er ført på feil år. Oppdager du en feil, retter du den selv med en endringsmelding. Fristen er tre år etter leveringsfristen, ikke etter at du leverte. For inntektsåret 2025 kan lønnstakere og pensjonister endre til og med 30. april 2029. Framgangsmåten står i artikkelen om hvordan rette skattemeldingen.

Tallene her er generell informasjon. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten i din sak, og det er beregningen i din egen skattemelding som gjelder.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.