Aksjer og fond i skattemeldingen: kontroller dette før du leverer (inntektsåret 2025)

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Aksjer og fond du eier gjennom en norsk bank eller megler, står som regel ferdig utfylt i skattemeldingen. Det du må sjekke selv, er alt som ligger utenfor det norske systemet: kontoer hos utenlandske meglere, utbytte som allerede er skattlagt i et annet land, og aksjer du har arvet eller fått. For inntektsåret 2025 blir aksjeinntekt skattlagt med en effektiv sats på 37,84 prosent, så en glemt post kan fort bli merkbar.

De fleste som eier aksjer, åpner skattemeldingen, ser at tallene er fylt inn og går videre. Men mange har minst én bit av porteføljen et annet sted: en konto hos en nettmegler i et annet land, noen aksjer fra et utenlandsk arbeidsgiverprogram, eller en pakke aksjer etter en forelder. Det er der hullene oppstår. Her er hva du bør kontrollere, i en rekkefølge som gir minst dobbeltarbeid. Selve reglene for gevinst, tap og skjerming forklarer vi grundigere i artikkelen om skatt på aksjer og fond.

Satsene du trenger for inntektsåret 2025

Skattemeldingen du leverte i vår, og skatteoppgjøret som kommer i 2026, gjelder inntektsåret 2025. Tallene under er de som brukes der. For inntektsåret 2026 er oppjusteringsfaktoren den samme, men skjermingsrenten fastsettes først i januar 2027.

Oppjusteringsfaktor for utbytte, gevinst og tap

1,72 (både 2025 og 2026)

Effektiv skattesats på aksjeinntekt

37,84 % (22 % × 1,72), begge år

Skjermingsrente for aksjer

3,6 % for 2025 – for 2026 ikke fastsatt ennå

Formuesverdi av aksjer

80 % av verdien (20 % rabatt), inntektsåret 2025

Egenendring

Inntektsåret 2025 kan endres til og med 30. april 2029 (lønnstakere)

Oppjusteringsfaktoren virker begge veier. En gevinst blir multiplisert med 1,72 før den skattlegges med 22 prosent, og det samme gjør et tap før det trekkes fra. Et tap på aksjer er derfor verdt mer i fradrag enn for eksempel en renteutgift av samme størrelse.

Sjekklisten: gå gjennom porteføljen i denne rekkefølgen

Først finner du ut hva som mangler, deretter hva som er feil. Ta med kontoer du har avsluttet i løpet av året.

1. Lag en liste over alle steder du har eid aksjer eller fond i 2025. Norske banker og meglere, aksjesparekonto, fondskonto, utenlandske nettmeglere, arbeidsgiverens aksjeprogram og aksjer du eier direkte i et selskap.
2. Kryss av mot skattemeldingen. Alt som står i skattemeldingen, kommer fra noen som har rapportert. Det som står på listen din, men ikke i skattemeldingen, må du føre selv.
3. Sjekk beholdningen ved årsskiftet. Formuesverdien regnes av det du eide ved utgangen av året. En utenlandsk konto trenger en årsoppgave eller en kontoutskrift per 31. desember.
4. Sjekk alle salg. For hvert salg trenger du kjøpspris, salgspris og kostnader. Har du solgt noe fra en utenlandsk konto, er det dette leddet som oftest mangler.
5. Sjekk utbytte, og om det er trukket skatt i utlandet. Utenlandsk kildeskatt kan gi fradrag i norsk skatt, men bare hvis du fører den.
6. Sjekk inngangsverdien på aksjer du har arvet eller fått. Står den som null eller som dagsverdien, er noe feil.
7. Til slutt: kontroller at det ikke står noe dobbelt. Flyttet du en beholdning mellom to meglere i løpet av året, kan den dukke opp to ganger.

Utenlandske meglere: det du må føre selv

Norsk skatteplikt for personer som bor i Norge, gjelder all formue og inntekt, både her i landet og i utlandet. Det står i skatteloven § 2-1. At en megler holder til i et annet land, endrer altså ikke hva du skal skatte av, bare hvem som må sørge for at det kommer med. Når ingen norsk aktør rapporterer kontoen, er det du som må legge den inn.

Ta Sindre fra Tromsø som eksempel. Han har aksjesparekonto i en norsk bank, og der er alt ferdig utfylt. I tillegg har han en konto hos en amerikansk nettmegler, der han kjøpte noen teknologiaksjer for fire år siden. I 2025 solgte han halvparten med 40 000 kroner i gevinst, og han fikk 6 000 kroner i utbytte. Ingenting av dette står i skattemeldingen hans. Han må selv føre beholdningen per 31. desember, salget og utbyttet. Tallene henter han fra årsoppgaven hos megleren, omregnet til norske kroner.

Hva skatten blir – et regneeksempel

Uten skjermingsfradrag blir regnestykket for Sindre slik for inntektsåret 2025:

Tallene er et eksempel. I praksis kan skjermingsfradraget gjøre den skattepliktige delen noe lavere, og det kan være trukket skatt av utbyttet i USA, som vi kommer tilbake til under. Vil du regne på din egen gevinst med skjerming, kan du bruke kalkulatoren for aksjegevinst og skjermingsfradrag.

Utbytte med skatt trukket i utlandet

Utbytte fra utenlandske selskaper blir ofte skattlagt to ganger: først av landet der selskapet hører hjemme, deretter i Norge. Skatteavtalene Norge har inngått, skal hindre dobbeltbeskatning. Etter den såkalte kreditmetoden får du trekke skatten du har betalt i utlandet, fra den norske skatten. Fradraget er begrenset til den norske skatten på den samme inntekten, og det du ikke får brukt, kan framføres i inntil fem år.

Tenk deg at Sindre fikk trukket 900 kroner i utenlandsk skatt av utbyttet på 6 000 kroner. Den norske skatten på utbyttet er 2 270 kroner. Han får fradrag for de 900 kronene og betaler 1 370 kroner i Norge. Hadde den utenlandske skatten vært høyere enn den norske, ville fradraget stoppet på 2 270 kroner. Det avgjørende er at fradraget ikke kommer av seg selv når kontoen ikke er rapportert: skatten som er trukket i utlandet, må føres inn sammen med utbyttet. Du finner den på årsoppgaven fra megleren.

Mer om hvordan utbytte beskattes generelt, også fra egne selskaper, står i artikkelen om skatt på utbytte.

Arvede og gitte aksjer: inngangsverdien følger med

Arver du aksjer eller fondsandeler, overtar du den skattemessige posisjonen til den som eide dem før deg. Skatteloven § 9-7 kaller det skattemessig kontinuitet: dødsbo og arvinger trer inn i arvelaters inngangsverdier og skjermingsgrunnlag. Det samme gjelder den som får aksjer i gave.

I praksis betyr det at gevinsten regnes fra det mor eller far betalte, ikke fra verdien den dagen du arvet. Har aksjene steget mye i verdi over mange år, følger hele den latente gevinsten med til deg, og den blir skattlagt når du selger. En vanlig feil er å føre dagsverdien ved arven som inngangsverdi. Da blir gevinsten for lav, og det kan komme en endring senere. Det motsatte skjer også: arvinger som ikke finner den opprinnelige kjøpsprisen, fører null som inngangsverdi og betaler for mye skatt.

Unntaket i § 9-7 gjelder bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, ikke aksjer. Les mer i artikkelen om skatt ved arv og gave.

Formuen: aksjer og fond ved årsskiftet

For formuesskatten er det verdien ved årsskiftet som teller. Aksjer verdsettes til 80 prosent for inntektsåret 2025. Har du 500 000 kroner i aksjer, blir formuesverdien 400 000 kroner. Bankinnskudd tas derimot med fullt ut.

Om dette gir formuesskatt, avhenger av hele nettoformuen din. For inntektsåret 2025 er bunnfradraget 1 760 000 kroner for enslige og 3 520 000 kroner for ektefeller samlet. Formuesskatten over bunnfradraget er 1,0 prosent (stat og kommune samlet), og 1,1 prosent over 20,7 millioner. For 2026 er bunnfradraget hevet til 1 900 000 kroner. Den samlede satsen er den samme, men fordelingen mellom stat og kommune er endret. Hvordan hele beregningen henger sammen, forklarer vi i formuesskatt – når må du betale det.

Glemt noe i tidligere år?

Har du oppdaget at en utenlandsk konto aldri har vært med, gjelder ulike regler for ulike år. De siste tre årene retter du selv med en endringsmelding. Fristen er tre år etter leveringsfristen, så inntektsåret 2025 kan lønnstakere endre til og med 30. april 2029. Et ordinært skatteoppgjør er ikke et vedtak, så du skal ikke klage, men endre. Hvordan det gjøres, står i endring og tilleggsmelding.

For eldre år finnes ordningen med frivillig retting. Der kan Skatteetaten gå inntil ti år tilbake, du må opplyse om hvor formuen og inntekten kommer fra, og det blir ikke ilagt tilleggsskatt, men renter påløper. Ordningen gjelder ikke hvis rettingen skjer fordi Skatteetaten allerede har satt i gang kontroll eller fått opplysningene fra andre. Finansdepartementet har foreslått å endre ordningen, men per september 2026 er den fortsatt i kraft. Den samme logikken gjelder for kryptovaluta, som vi går gjennom i kryptovaluta i skattemeldingen.

Denne artikkelen er generell informasjon. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din, og særlige forhold, som opsjoner fra arbeidsgiver eller aksjer i eget selskap, kan ha egne regler. Flere av feilene over finner du også igjen i oversikten over vanlige feil å unngå i skattemeldingen.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.