Skatteoppkreveren: hva var det, og hvem gjør jobben nå?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Skatteoppkreveren var den som krevde inn skatten i kommunen din. Mange steder het kontoret «kemneren» eller «kemnerkontoret», men jobben var den samme: få inn restskatt og arbeidsgiveravgift, og betale ut penger til gode. Den ordningen er borte. Fra 1. november 2020 har Skatteetaten gjort alt dette for hele landet, og det finnes ikke lenger noen skatteoppkrever i kommunene. Gjelder spørsmålet ditt skatt, er det Skatteetaten du skal kontakte.

Ordet lever videre i gamle brev, på kommunale nettsider som aldri ble ryddet og i hodet til alle som ringte skatteoppkreveren i mange år. Det skaper forvirring, fordi de nye navnene ikke ligner. På kontoutskriften står det «Innkrevingsmyndigheten», i loven står det «innkrevingsmyndighet», og Skatteetatens egen side om temaet heter «Skatteoppkrever og kemner». Her får du en ordliste som oversetter de gamle navnene til dagens, og en forklaring på hvor du fortsatt kan møte dem.

Kort fortalt

Hva var skatteoppkreveren?

Kommunens enhet for innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift

Vanlige navn

Skatteoppkrever, kemner, kemnerkontor

Lagt ned

1. november 2020

Hvem gjør jobben nå?

Skatteetaten

Lovgrunnlag for overføringen

Lov 20. desember 2019 nr. 97 om endringer i skattebetalingsloven

Hva ble igjen i kommunen?

Innkreving av kommunale krav, som eiendomsskatt og kommunale avgifter

Skatteoppkrever og kemner: to ord for samme jobb

«Skatteoppkrever» var betegnelsen på funksjonen: den som skulle oppkreve skatten. «Kemner» var navnet mange kommuner brukte på kontoret som hadde funksjonen. I praksis betydde de det samme for deg som skattyter. Skatteetaten slår dem sammen selv, både i sidenavnet «Skatteoppkrever og kemner» og i setningen om at det ikke lenger er «skatteoppkrever (kemner) i kommunen».

At det fantes to ord, henger sammen med at hver kommune selv organiserte og navnga kontoret sitt. Noen kalte det kemnerkontor, andre satte kommunenavnet foran. Trondheim kommune omtaler sitt gamle kontor som «Trondheim kemnerkontor», mens et søknadsskjema fra Stavanger fortsatt har avsenderen «Kemneren i Stavanger». I Sarpsborg het det «Kemneren i Sarpsborg». Den som flyttet mellom byer, kunne altså møte ulike navn på samme type kontor.

Enkelte kommuner gikk også sammen. Asker og Bærum hadde et felles kontor, stiftet i 2001 som et interkommunalt samarbeid. Bærum kommune kaller det «Kemneren i Asker og Bærum», mens Asker kommune bruker «Asker og Bærum kemnerkontor». Samme kontor, to skrivemåter. I Grenland fantes «Kemneren i Grenland», som ifølge Skien kommunes årsmelding for 2020 hadde ansvar for innkreving av skatt, skatteregnskap og innkreving av kommunale krav. Mer om de lokale variantene står i artiklene om kemneren i Trondheim og kemneren i Skien.

Ordliste: de gamle navnene og dagens

Tabellen under viser ordene du kan møte, hva de betydde, og hva som gjelder nå. Den er laget for deg som har et brev eller en nettside foran deg og vil vite om det er gammelt eller nytt.

Hva gjorde skatteoppkreveren?

Skatteetaten fastsatte skatten også før november 2020. Skatteoppkreverens jobb var å sørge for at pengene faktisk kom inn og ble fordelt riktig. Bærum kommune beskriver fortsatt oppgavene til det gamle felleskontoret slik: regnskapsføring og fordeling av skatt og arbeidsgiveravgift, innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift, kontroll av arbeidsgivere og informasjon til arbeidsgivere og skattytere.

For en vanlig lønnstaker var skatteoppkreveren stort sett usynlig, helt til skatteoppgjøret viste restskatt. Da var det dit du ringte for å be om utsettelse eller en betalingsavtale. For en bedrift var kontakten tettere. Arbeidsgiveren betalte inn forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, og skatteoppkreveren kunne komme på kontroll. Den delen er forklart nærmere i artikkelen om arbeidsgiverkontroll fra kemneren til Skatteetaten.

Hvem gjør jobben nå?

Stortinget vedtok endringen i desember 2019, og loven fikk en ny hovedregel: «Skattekontoret er innkrevingsmyndighet». Overføringen skulle etter planen skje 1. juni 2020, men ble utsatt til 1. november 2020 på grunn av koronasituasjonen. Fra den dagen overtok Skatteetaten disse oppgavene, ifølge etatens egen liste:

• innkreving av restskatt
• utbetaling av skatt til gode
• arbeid med tilleggsforskudd
• forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
• motregning
• utleggstrekk knyttet til skattekrav
• skatteattester
• konto- og saldoutskrift for skatt og arbeidsgiveravgift

Saker som var under behandling, ble overført. Hadde du en sak hos skatteoppkreveren høsten 2020, kan du ha fått en ny saksbehandler, men saken fortsatte. Hele tidslinjen, fra lovvedtaket til de nye innkrevingsreglene fra 2026, finner du i artikkelen hva skjedde med kemneren.

Siden har reglene for innkreving endret seg igjen. Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026 og samler regler om blant annet betalingsavtaler, ettergivelse og utlegg for statlige krav. Motregning i 2026 følger fortsatt de gamle reglene gjennom en overgangsregel, mens innkrevingsloven § 21 om motregning gjelder fra 1. januar 2027. Hvordan innkrevingen foregår steg for steg, står i slik krever Skatteetaten inn skattegjeld.

Hva ble igjen i kommunen?

Skatteoppkreveren forsvant, men kommunen sluttet ikke å kreve inn penger. Skatteetaten skriver at kommunene fortsatt har ansvar for innkreving av kommunale krav. Kristiansand kommune sier det slik: kommunale avgifter, krav fra kommunale foretak og eiendomsskatt behandles i kommunen, mens staten ved Skatteetaten har skatteoppkreveroppgavene.

Det er her navneforvirringen er størst. Eiendomsskatt heter «skatt», men det er kommunen som skriver den ut og krever den inn. Enheten som gjør det, har fått helt andre navn enn kemneren: regnskapstjenesten i Trondheim, Egenbetaling og innkreving i Stavanger, Økonomi- og forvaltningsetaten i Oslo. Ser du etter «skatteoppkreveren» fordi du har fått en regning på eiendomsskatt, er det altså kommunen du skal til. Se eiendomsskatt og gebyrer: hvem krever inn.

Der du fortsatt møter det gamle ordet

Det er tre vanlige situasjoner der «skatteoppkreveren» eller «kemneren» dukker opp i dag, og alle tre kan lede deg feil hvis du ikke vet at ordningen er borte.

Gamle kommunesider. Bærum kommune har fortsatt en side om Kemneren i Asker og Bærum som skriver at Skatteetaten «overtar» fra 1. november 2020, og Asker kommune lenker til den. Slike sider sier ingenting om hvor du betaler eller ringer i dag. Se kemneren i Bærum for hvem som svarer nå.

Gamle brev og avtaler. Et brev fra «skatteoppkreveren» fra før november 2020 kan ha kontonummer, telefonnummer og saksreferanser som ikke gjelder lenger. Kravet kan likevel leve videre hos Skatteetaten. Hvordan du går fram med et slikt brev, står i gammelt krav fra kemneren.

Skatteetatens egne adresser. Skatteetaten har beholdt ordet i enkelte nettadresser og navn, for eksempel siden «Skatteoppkrever og kemner» og postadressen for Skatteinnkrever utland. Det betyr ikke at det finnes en egen skatteoppkrever du kan kontakte. Det er Skatteetaten.

Slik kommer du i kontakt med «skatteoppkreveren» i dag

Skatteetaten har ett gratis hovednummer, 800 80 000, åpent 09.00–15.00 alle hverdager. Fra utlandet ringer du +47 22 07 70 00. Har du fått et brev om innkreving, anbefaler Skatteetaten at du ringer nummeret som står i brevet, fordi det gir raskest kontakt med en saksbehandler. Du kan ikke sende e-post til Skatteetaten. Skriftlige henvendelser sender du etter innlogging, og vanlig post går til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo.

Vil du møte opp, må du bestille time på et skattekontor. Hvilke byer som har kontor, og tastevalgene på telefonen, står i kontakt kemneren i dag: hvem svarer. Skal du betale restskatt, går du rett til betale restskatt: nettbank, KID og kontonummer.

Dette er generell informasjon. Det er Skatteetaten som fastsetter og krever inn skatten din, og det er dem som kan svare på hva som gjelder i akkurat din sak.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.