Gammelt krav fra kemneren: gjelder det fortsatt, og hvem eier det nå?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Et krav fra kemneren forsvant ikke da kemnerkontoret ble lagt ned. Fra 1. november 2020 ble skattesakene overført til Skatteetaten, som nå krever dem inn. Har du et gammelt brev fra kemneren om skatt, er det altså Skatteetaten som eier kravet i dag. Men enkelte kemnerkontorer krevde også inn kommunale krav, og de ble værende i kommunen. Det første du må gjøre, er derfor å finne ut hva slags krav brevet gjelder.

Gamle kemnerbrev dukker opp av mange grunner. Kanskje du rydder i papirer etter et dødsfall eller en flytting. Kanskje penger du hadde til gode i skatteoppgjøret, ble holdt igjen, og du lurer på om en gammel restskatt er forklaringen. Eller kanskje du har hatt trekk i lønnen siden kemnertiden og aldri har forstått hvem som står bak. Her får du en måte å sortere brevet på, en oversikt over hvem som eier hvilke krav i dag, og en rekkefølge å følge når du skal finne ut hvor du står.

Kort fortalt

Falt kravene bort i 2020?

Nei, sakene ble overført

Hvem eier gamle skattekrav?

Skatteetaten

Hvem eier gamle kommunale krav?

Kommunen

Hvor ser du hva du skylder i skatt?

Innlogget hos Skatteetaten, under krav og betalinger

Gammelt kontonummer fra kemneren?

Skal ikke brukes

Ettergivelse av svært gamle krav

Mulig i visse tilfeller etter innkrevingsloven § 18

Hva skjedde med sakene da kemneren ble lagt ned?

Skatteetaten overtok innkrevingen av restskatt, utbetaling av skatt til gode, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, motregning, utleggstrekk knyttet til skattekrav, skatteattester og saldoutskrifter. Saker som var under behandling, ble overført. Skatteetaten skriver at du derfor kan ha fått en ny saksbehandler. Det står ingen ting om at gamle krav ble slettet. Et krav som var registrert hos kemneren, fortsatte hos Skatteetaten.

For deg betyr det at et gammelt brev kan beskrive et krav som fortsatt lever, men med feil kontaktinformasjon. Navnet på avsenderen, telefonnummeret og kontonummeret i brevet gjelder ikke lenger. Selve kravet kan gjøre det. Hele historien om overføringen står i artikkelen om hva som skjedde med kemneren.

Sorter brevet: skattekrav eller kommunalt krav?

Det er lett å tro at alt fra kemneren var skatt. Men noen kemnerkontorer hadde flere oppgaver. Kemneren i Grenland hadde ifølge Skien kommunes årsmelding for 2020 ansvar både for innkreving av skatt og for innkreving av kommunale krav. Da kontoret ble lagt ned, gikk skattedelen til staten, mens den kommunale delen ble i kommunen. I Sarpsborg gikk 13 ansatte fra kemneren over til Skatteetaten, mens et eget team for kommunale krav ble igjen i kommunen.

Et gammelt kemnerbrev kan derfor tilhøre to helt ulike eiere i dag. Tabellen hjelper deg å sortere.

Kommunens innkreving har ofte fått nye navn. I Skien heter den i dag Regnskap og innfordring. I Oslo ble kommunale krav først lagt til Innkrevingsetaten, som ble avviklet da Økonomi- og forvaltningsetaten ble etablert 1. januar 2026. Hvilken enhet som gjelder i din kommune, finner du i artikkelen om eiendomsskatt og kommunale krav, og for Grenland i kemneren i Skien.

Slik finner du ut hvor du står: en rekkefølge

1. Les datoen og avsenderen. Er brevet fra før 1. november 2020, er avsenderen borte. Noter hva slags krav det er, og hvilket år det gjelder.
2. Sorter kravet etter tabellen over. Skatt går til Skatteetaten, kommunale krav til kommunen.
3. Logg inn hos Skatteetaten og se krav og betalinger. Der ser du hva Skatteetaten har registrert på deg i dag. Står kravet ikke der, spør Skatteetaten før du konkluderer.
4. Ring, heller enn å gjette. Har du et nyere brev fra Skatteetaten om kravet, ring nummeret i det brevet. Ellers er hovednummeret 800 80 000.
5. Betal aldri til kontonummeret i kemnerbrevet. Restskatt betales i dag til 7694 05 24802 med KID for riktig inntektsår.
6. Kan du ikke betale, si fra tidlig. Mulighetene blir færre når kravet først har gått til varsel om utlegg eller trekk.

Når det gamle kravet dukker opp i skatteoppgjøret

Mange oppdager et gammelt krav først når pengene de skulle ha til gode, ikke kommer. Det skyldes ofte motregning: Skatteetaten kan bruke tilgodebeløpet ditt til å dekke gjeld du har til det offentlige. Skatteetaten skriver at de kan motregne selv om du har en betalingsordning eller trekk i inntekten din. Når brevet om motregning kommer, er motregningen allerede i gang og kan ikke stoppes. Er det motregnet for mye, betales det overskytende tilbake.

I 2026 skjer motregning etter reglene som gjaldt før innkrevingsloven, gjennom en overgangsregel. Fra 1. januar 2027 gjelder innkrevingsloven § 21. Vil du klage, må klagen være skriftlig og signert og sendes til Skatteetaten, Postboks 455, 8601 Mo i Rana. Klagefristen står i brevet du har fått. Skatteetaten sier at en klage ikke fører fram bare fordi du har bestilt ferie eller ville spare pengene. Se klage på motregning og utlegg, og hvem tok skattepengene hvis du ikke vet hvilket krav som ble dekket.

Gammelt trekk i lønnen? Det kan være erstattet

Hadde du utleggstrekk i lønnen fra kemnertiden, er det verdt å vite hva som skjer fra 2026. Da begynte alle namsmyndigheter, både Skatteetaten, Nav, kommunene og andre, å kreve inn sine krav i ett samordnet utleggstrekk per person. Når et nytt samordnet trekk etableres, opphører alle gamle trekk. Kravene består, men de meldes inn i det nye trekket. Arbeidsgiver eller Nav betaler trekket til Skatteetaten, som fordeler videre. Overgangsperioden varer ut 2029.

Et gammelt trekk fra kemneren kan altså bli erstattet av et nytt trekk der flere krav inngår. Det betyr ikke at gjelden er borte. Les mer i samordnet utleggstrekk: ett trekk for all gjeld.

Gjelder et svært gammelt krav fortsatt?

Dette er spørsmålet de fleste stiller, og svaret er at det kommer an på kravet. Om et krav er foreldet, avhenger av regler og forhold i den enkelte saken som vi ikke går gjennom her. Det du kan vite, er at kravet ikke falt bort bare fordi kemneren ble lagt ned. Generell informasjon om hvordan foreldelse virker, finner du på Foreldelse.com, som forklarer foreldelse av krav. For et skattekrav er det Skatteetaten som kan si om kravet fortsatt kan kreves inn.

Innkrevingsloven har også regler om å gi opp krav, såkalt ettergivelse. Tre bestemmelser er verdt å kjenne til:

• § 18: Et krav som forfalt for mer enn ti år siden, kan ettergis når videre innkreving ikke gir dekning av betydning. Ettergivelse etter denne paragrafen skjer av hensyn til kreditor, og beslutningen kan ikke påklages.
• § 19: Et krav kan ettergis når du er varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan du i stedet få en betalingsavtale.
• § 20: Forsinkelsesrente, gebyrer og omkostninger kan ettergis når det foreligger særlige forhold.

Mer om vilkårene står i ettergivelse av skattegjeld: når er det mulig.

Hvis du ikke kan betale

Skatteetaten har to ordninger for privatpersoner. Du kan dele opp betalingen hvis kravene til sammen er under 100 000 kroner, og betale innen tolv måneder med minst 500 kroner i måneden. Eller du kan utsette betalingen av ett krav under 100 000 kroner i inntil fire måneder. Skatteetaten anbefaler oppdeling framfor utsettelse. Du får ikke slik avtale hvis du allerede har fått varsel om utlegg eller har besluttet trekk i inntekten, så det lønner seg å ta kontakt tidlig.

Før Skatteetaten går til avregning, utlegg eller tvangsdekning, skal du få et varsel med minst tre ukers frist til å uttale deg. Den fristen er din sjanse til å ordne opp. Alle mulighetene står i restskatt du ikke kan betale: fire muligheter, og hele innkrevingsløpet i slik krever Skatteetaten inn skattegjeld.

Denne artikkelen er generell informasjon. Det er Skatteetaten som avgjør om og hvordan et skattekrav kreves inn, og kommunen som avgjør saker om egne krav.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.