Hva skjedde med kemneren? Tidslinjen fra kommunekontor til Skatteetaten

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 25. september 2026

Kemneren finnes ikke lenger. Fra 1. november 2020 overtok Skatteetaten jobben med å kreve inn skatt, og det kommunale kemnerkontoret ble lagt ned i hele landet. Skylder du restskatt, venter på penger til gode eller trenger en skatteattest, er det altså Skatteetaten du skal til. Kommunen krever fortsatt inn sine egne krav, som eiendomsskatt og kommunale gebyrer for vann, avløp og renovasjon. Den enkle regelen er: gjelder det skatt, er det staten. Gjelder det en regning fra kommunen, er det kommunen.

Mange søker fortsatt etter «kemneren» når de får et brev om skatt, og det er ikke så rart. I flere tiår var kemnerkontoret stedet du ringte når skatten ikke gikk opp, og navnet sitter i. Noen kommuner har til og med gamle sider om kemneren liggende ute på nettet. Her får du hele historien i riktig rekkefølge, en oversikt over hvilke oppgaver som flyttet og hvilke som ble igjen, og en forklaring på hvorfor ordet fortsatt dukker opp.

Kort fortalt

Når ble kemneren lagt ned?

1. november 2020 (en søndag)

Hvem overtok skatteinnkrevingen?

Skatteetaten

Hva ble igjen i kommunen?

Innkreving av kommunale krav, blant annet kommunale avgifter og eiendomsskatt

Lovgrunnlag

Lov 20. desember 2019 nr. 97 om endringer i skattebetalingsloven

Opprinnelig plan

1. juni 2020, utsatt på grunn av koronasituasjonen

Hva var kemneren?

Kemneren var kommunens skatteoppkrever. Skatteetaten fastsatte skatten, men det var et kontor i kommunen som sørget for at pengene faktisk kom inn, og som betalte ut penger til gode. Kontoret het litt forskjellige ting fra sted til sted. I Trondheim het det Trondheim kemnerkontor, i Stavanger Kemneren i Stavanger, og i Sarpsborg Kemneren i Sarpsborg. Noen kommuner gikk sammen: Asker og Bærum hadde et felles kemnerkontor som ble stiftet i 2001, og i Grenland fantes Kemneren i Grenland. Hvorfor det fantes så mange navn, forklarer vi i artikkelen om skatteoppkreveren og de andre navnene.

Oppgavene var mer enn å sende purringer. Bærum kommune beskriver fortsatt det gamle felleskontoret sitt slik: regnskapsføring og fordeling av skatt og arbeidsgiveravgift, innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift, kontroll av arbeidsgivere og informasjon til arbeidsgivere og skattytere. Kemneren var med andre ord både innkrever, regnskapsfører og kontrollør. Det er nettopp derfor overgangen berørte så mange: både vanlige skattytere, bedrifter og regnskapsførere hadde kemneren som fast kontakt.

Tidslinjen: fra vedtak til nedleggelse

Overføringen skjedde ikke over natten. Den ble vedtatt høsten 2019, utsatt våren 2020 og gjennomført samme høst. Senere har innkrevingsreglene blitt endret igjen, og det er derfor nyttig å se hele rekken samlet.

Datoen 1. november 2020 var en søndag, så den første vanlige arbeidsdagen under Skatteetaten ble mandagen etter. Saker som var under behandling, ble overført til Skatteetaten. Hadde du en betalingsavtale eller en klage på gang, kunne du altså få en ny saksbehandler uten at saken startet på nytt.

Hva flyttet til Skatteetaten?

Skatteetaten har selv listet opp hva de overtok. Listen er nyttig fordi den svarer på det de fleste lurer på: hvem har ansvaret for akkurat min sak nå? Dette flyttet fra kommunen til staten:

• innkreving av restskatt
• utbetaling av skatt til gode
• arbeid med tilleggsforskudd
• forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
• motregning
• utleggstrekk knyttet til skattekrav
• skatteattester
• konto- og saldoutskrift for skatt og arbeidsgiveravgift

Skatteetaten skriver det rett ut: det er ikke lenger skatteoppkrever eller kemner i kommunen. Trenger du for eksempel en skatteattest til et anbud eller en søknad, bestiller du den fra Skatteetaten. Vi har skrevet mer om det i artikkelen om skatteattest etter at kemneren forsvant. Arbeidsgivere som tidligere hadde kemneren som motpart i spørsmål om forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, har nå Skatteetaten. Hvordan kontrollen av arbeidsgivere var organisert før og etter, står i artikkelen om arbeidsgiverkontroll.

Hva ble igjen i kommunen?

Kommunen har fortsatt en egen innkreving. Skatteetaten sier at kommunene fortsatt har ansvar for å kreve inn kommunale krav. Kristiansand kommune forklarer det konkret: inkasso og innkreving av blant annet kommunale avgifter, krav fra kommunale foretak og eiendomsskatt behandles i kommunen, mens staten ved Skatteetaten har skatteoppkreveroppgavene.

Det er her mange går i surr. Eiendomsskatt heter «skatt», men det er kommunen som skriver den ut og krever den inn. Kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon kommer også fra kommunen. Får du en regning eller purring på slike krav, er det kommunens egne kontaktpunkter som gjelder, ikke Skatteetaten. I de fleste kommuner ligger dette arbeidet i en regnskaps- eller økonomienhet, og mange har et eget eiendomsskattekontor. Hele skillet er forklart i artikkelen om eiendomsskatt og kommunale krav.

Et eksempel fra Sarpsborg

Sarpsborg kommune skrev om overgangen i en nyhetssak i oktober 2020 med tittelen «Kemneren er historie i Sarpsborg». Der kommer det fram at 13 ansatte fra kemneren gikk over til Skatteetaten, som holdt til på skattekontoret på Grålum, mens et eget team for kommunale krav på ti personer ble igjen i kommunen. Det er et godt bilde på hvordan det gikk til de fleste steder: skattedelen gikk til staten, den kommunale delen ble værende. Ifølge samme sak vedtok Stortinget å legge ned 227 kommunale kemnerkontorer. Det tallet har vi bare sett i kommunens egen artikkel. Hvordan det ser ut i Sarpsborg i dag, står i artikkelen om kemneren i Sarpsborg.

Hvorfor lever ordet «kemneren» videre?

Det er flere grunner til at du fortsatt møter ordet, seks år etter at ordningen ble borte.

Gamle brev og gamle vaner. Mange har ringt kemneren i tjue år. Når et nytt skattebrev kommer, søker man etter det man kjenner. Det gjelder særlig eldre skattytere og små bedrifter som hadde fast kontakt med kontoret i kommunen.

Gamle nettsider som ikke er fjernet. Enkelte kommuner har fortsatt sider om kemneren ute. Bærum kommune har en side om Kemneren i Asker og Bærum som fortsatt skriver at Skatteetaten «overtar» fra 1. november 2020, og Asker kommune lenker fortsatt til den. Slike sider beskriver ikke dagens ordning. Bruk dem ikke som kilde til hvor du skal betale eller ringe.

Nye navn som også har skiftet. I Oslo ble innkrevingen av kommunale krav lagt til Innkrevingsetaten. Den etaten ble avviklet da Økonomi- og forvaltningsetaten ble etablert 1. januar 2026. Den som husker «kemneren» og så «Innkrevingsetaten», møter nå et tredje navn. Se kemneren i Oslo for hvem som svarer i dag.

Gamle krav. Noen har fortsatt gjeld som ble registrert mens kemneren eksisterte. Kravet forsvant ikke da kontoret ble lagt ned; det ble overført. Får du et brev om et gammelt skattekrav, er det Skatteetaten som eier det nå. Vi forklarer hva det betyr i artikkelen om gamle krav fra kemneren.

Hva betyr dette for deg i praksis?

For de fleste er svaret enkelt. Tenk på hvem som sendte deg kravet. Er brevet fra Skatteetaten, eller gjelder det skatt, restskatt, forskuddsskatt eller skatteattest, er det Skatteetaten du kontakter. Er regningen fra kommunen, gjelder den eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon eller andre kommunale tjenester, er det kommunen.

Ta pensjonisten i Stavanger som fikk restskatt i skatteoppgjøret og samtidig en faktura på eiendomsskatt. Hun husker at begge deler en gang kunne gå via kemneren i Stavanger. I dag betaler hun restskatten til Skatteetaten med KID for inntektsåret 2025, og eiendomsskatten til kommunen med betalingsinformasjonen på kommunens faktura. Ber hun om utsettelse, er det to ulike søknader til to ulike instanser. Hvordan det ser ut lokalt, står i artikkelen om kemneren i Stavanger.

Én ting har likevel knyttet statlig og kommunal innkreving tettere sammen igjen. Fra 2026 skal alle namsmyndigheter, også kommunene, kreve inn sine krav i ett samordnet utleggstrekk per person. Arbeidsgiver eller Nav betaler trekket til Skatteetaten, som fordeler videre. Har du gjeld både til staten og kommunen, kan du derfor oppleve at alt går gjennom ett trekk, selv om kravene har ulike eiere. Les mer om samordnet utleggstrekk.

Denne artikkelen er generell informasjon. Det er Skatteetaten som fastsetter og krever inn skatten din, og kommunen som avgjør saker om sine egne krav. Ved tvil om din konkrete sak er det dem du må spørre.

Hvem ringer du nå?

Skatteetaten har ett hovednummer for hele landet, og oppmøte på et skattekontor krever at du bestiller time. For innkrevingssaker anbefaler Skatteetaten at du ringer nummeret som står i brevet du har fått, fordi det gir raskest kontakt med en saksbehandler. For kommunale krav gjelder kontaktinformasjonen på kommunens faktura. Den fullstendige oversikten, med telefonnummer, tastevalg og postadresse, finner du i artikkelen kontakt kemneren i dag: hvem svarer. Der står også en oversikt over hvilke byer som har et skattekontor, og hvor du må reise hvis kommunen din ikke har det.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 25. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.